Tauranga -> Paihia -> Auckland

Hei! Det viser seg at New Zealand ikke har allverden til internett og det er først nå, på siste hostellet og de siste dagene i landet, at jeg har internett med grei hastighet og som ikke er svindyrt bare for noen stakkars MB.

Siden sist har jeg vært i både Tauranga og Paihia, nå er jeg tilbake i Auckland fram til fredag - da hopper jeg på flyet til Fiji. Woooohoo!! Gjett om jeg er klar nå, har kjøpt strandkjole, bikini, dykkebriller og snorkel - så gira er jeg.

Tauranga viste seg å være et yderst kjedelig sted, men "alle" sier at sørøya av NZ er absolutt best så alt i alt vil jeg ikke klage på det jeg har fått ut av tre uker i landet. Det har vært en blanding av nedetid med avslapping, fine stunder med flotte folk og opplevelser - perfekt for meg akkurat nå. Så det gjorde ingenting at det ikke var allverden å ta seg til i Tauranga (med mindre man er villig til å betale alt for mye for diverse turistaktiviteter!), jeg fant endelig et hostell som var bra for å møte folk og hadde mange gode samtaler med interessante mennesker, jeg fikk tilbrakt mer tid ved havet og jeg slappet av. Tok til og med piercing! I tragus, jeg legger ved bilde i tilfelle det ordet ikke ga mening. Det regnet en del de dagene jeg var der så en kjedsommelig regndag ble til piercing. Fornøyd!

Hostellet var greit, rett ved havet, balkong på taket og flott utsikt - grunnen til at jeg likevel aldri vil anbefale det til noen fant jeg først etter jeg hadde forlatt. Vanligvis på hosteller er det egne skap der man normalt sett må sette sin egen lås på, for lagring av verdisaker. De er enten inne på rommet eller i en korridor og det har fungert helt topp. Dette hostellet hadde ikke skap men en safe inne i resepsjonen som kun de ansatte har tilgang til (både resepsjon og safe). Har opplevd dette før men kun på hoteller i Asia. Jeg hadde tre fulle, vanntette poser med verdisaker som jeg valgte å lagre der - selv om jeg var usikker på om jeg skulle gjøre det først siden jeg da ikke ville ha tilgang til dem når jeg følte for det. Siste dagen gikk jeg og fikk sakene tilbake, i mellomtiden hadde jeg kjøpt et par øredobber som jeg ville putte i den lille pilleesken jeg har alle smykker, øredobber osv i - da oppdaget jeg at smykket mitt fra Bali var borte. Jeg ble veldig lei meg og sikker på at jeg måtte ha glemt det igjen hos Becky i Australia siden det var siste gangen jeg hadde esken åpen og viste fram smykket. Sendte henne en melding der jeg ba henne om å lete på rommet sitt. Hun fant ingenting og jeg kunne ikke forstå hvor smykket hadde blitt av - de som kjenner meg vet at jeg alltid har stålkontroll på tingene mine og ca aldri mister noe så det var mildt sagt irriterende og som sagt var jeg veldig lei meg fordi det smykket var så unikt - verken sølv eller gull men jeg var glad i det.

Jeg forlot Tauranga og ankom Paihia, og to dager senere ville jeg bruke RayBan-brillene mine som jeg også hadde hatt i en av posene, husker jeg puttet dem oppi før jeg leverte alt inn i resepsjonen. Kunne ikke finne dem... Og da forsto jeg at noen hadde stjålet fra meg. Det var for sent å ta kontakt med hostellet, enten ville de ikke tro meg eller så ville de bare beklage. Jeg skrev en mindre positiv anmeldelse om dem på tripadvisor og lot det gå. Men igår, tilbake i Auckland, fant jeg ut at de hadde tatt enda mer. I reisemappen min hadde jeg spart èn pengelapp fra hvert land siden reisen startet, jeg hadde dem i en lukket lomme i mappen. Da jeg skulle putte pengelappen fra NZ oppi så jeg at de andre var borte... Og raseriet blusset opp igjen. Stakkars irske jenta på rommet måtte høre på meg kjefte og smelle mens jeg fant facebooksiden deres og skrev enda en dårlig anmeldelse. Fikk faktisk svar på den idag, fra manageren, om at de reagerte kraftig på kommentaren min og lurte på om jeg kunne ta kontakt da det var stor sannsynlighet for at sakene mine fremdeles lå igjen. Ja, særlig! Har gitt dem mailen min så får vi se hva hun har å si. Så det var historien om den første og forhåpentligvis eneste gangen noen stjal fra meg!

Nok om det. Som nevnt dro jeg til Paihia og jeg kan bare takke de som anbefalte det, en absolutt nydelig plass og et fantastisk hostell. Jeg fikk også med meg Waitangi-day, noe som var utrolig kult. Ble kjent med enda flere flotte folk, laget mine første (!) middager siden jeg dro hjemmefra, alt i alt var det perfekte dager og det å måtte forlate igår var kjempetrist. Men jeg tenkte at jeg likegodt kunne ta noen dager i byen så jeg slipper stress, i tillegg er det to år siden John døde imorgen og jeg ønsket å ha den dagen fri for reise og alt sånt. Det er ikke mye privatliv og rom for sorg i livet mitt for tiden, men som det sies tar sorgen den plassen den tar uansett.

Jeg fant, takk og lov, et bedre hostell her i Auckland enn det jeg bodde på sist. Masse sosiale folk, veldig sentralt plassert, rent og kult lokale, gode senger og greie romkamerater (skal ta bilder før jeg drar). Igår fikk jeg spørsmål om hvor i USA jeg var fra, ikke første gangen jeg hører det og jeg tar det som et kjempekompliment! Med tanke på at jeg både tenker, drømmer og snakker med meg selv på engelsk pluss at jeg har snakket engelsk nonstop i flere måneder nå sier det seg vel selv at engelskuttalen min er på et ganske greit nivå nå.

Idag fant jeg min favorittsjappe i hele Auckland.. Den heter moustache og er ei kaffesjappe, så utrolig kul! Jeg snublet over den igår, jeg har sett skiltet før på mine vandringer gjennom byen men har alltid trodd det var en barbershop eller noe sånt.

Vel, jeg har ikke så mye mer å fortelle annet enn at jeg gleder meg vilt og uhemmet til Fiji på fredag, selv om det er den trettende, høhø. Aner ikke hvordan forholdene for internett blir ute på øyene så dere får tilgi meg om jeg ikke oppdaterer, men det er jo blitt en vane å oppdatere bloggen sjeldent så kanskje det ikke gjør noe. Jeg veide forresten bagasjen min her om dagen, frykten for overvekt var stor men jeg er heldigvis under grensa og dermed ei lykkelig jente. Slipper å kvitte meg med noe! Jeg har blitt veldig flink til å balansere det å kvitte seg med ting og å kjøpe nye ting, så jeg var ganske stolt da vekta viste meg tall jeg likte å se. Hurra!

Håper dere har det bra hjemme til tross for kulde og stormer og gudvethva, dere har min medlidenhet men jeg er ikke misunnelig!

Xoxo

Kia ora!

... Altså hallo på maõri, sidespråket her i New Zealand!

Jeg har hatt mange fine dager i Auckland siden jeg ankom New Zealand, først idag reiser jeg videre og sitter i skrivende stund på bussen til Tauranga (kjekt med wifi på bussen!) etter å ha brukt litt tid på å finne ut hvor jeg hadde lyst til å dra. Siden jeg bare har et par uker igjen i New Zealand har jeg bestemt meg for å hold meg til nordøya, og jeg kommer heller ikke til å dra helt sør på øya (Wellington osv). Godt å bestemme seg for sånt fordi det gjør valgene litt enklere for meg. Det er jo tross alt mine eneste daglige "problemer" her ute, valg! Hva jeg skal spise, hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal dra. Trasig liv, eller hva?

Siden jeg ankom Auckland har jeg brukt mye tid på å utforske og bli kjent med byen, har brukt timevis på å bare vandre rundt og oppdage koselige kafèer og butikker, gjort meg artige observasjoner og møtt en del spennende mennesker. Vet ikke om jeg allerede har nevnt det men det er litt "nedetid" for meg når det kommer til å møte nye folk jeg klaffer med og som jeg kan finne på ting sammen med, jeg har møtt mange folk men de fleste er enten kjærestepar, venner som reiser sammen e.l og da orker ikke jeg å være femte hjulet på vogna så jeg har altså gjort det meste på egenhånd en stund. Som regel trives jeg med det, men det er kjipt de gangene man ønsker selskap også har man ikke det. Jeg er helle ikke typen som går bort til noen og slår av en prat, jeg kan gjøre det men som regel må man komme bort til meg for at jeg skal bli pratsom. Men no worries, jeg er på vei til et nytt sted og møter nok nye venner på min vei ganske snart!

Ellers har jeg også shoppet litt, jeg har gått til innkjøp av en weekendbag og selv om det betyr mer å bære på er jeg veldig fornøyd med kjøpet, kan bare putte nødvendigheter for et par dager oppi der og vips, så slipper jeg å røre ryggsekken.

Auckland feiret 175år forrige helg og det var derfor mye på lov og røre i byen. Jeg hang mye nede i havna, det er alltid godt å være nær havet - føler meg straks hjemme da.

Jeg rakk å bytte rom på hostellet ikke mindre enn tre ganger, når man forlenger oppholdet blir iblant til det siden folk booker innimellom mine nye bookinger. På det første rommet møtte jeg en gjeng greie tyskere (såklart, det var fullt av dem på det hostellet!), på det andre en hyggelig, tysk jente pluss et lesbisk par fra England som også var greie folk, på det tredje og siste rommet to jenter fra Tyskland (igjen) og en noe ubehagelig fyr fra England. Klarer ikke helt sette fingeren på hva som gjorde at jeg klassifiserte ham som ubehagelig, jeg har faktisk ikke møtt mange jeg får en sånn følelse av på denne turen men jeg var veldig glad for at jeg skulle sjekke ut idag. Han var grei å snakke med og alt sånt, men det var noe som skurret såpass at jeg sov med et øye åpent inatt.

Hva annet har jeg gjort? Igår dro jeg til Hobbiton! En del timer med buss men det var verdt det fordi filmsettet fra Ringenes Herre og nå Hobbit-filmene var rett og slett nydelig. Settet ligger på en privat gård et stykke utenfor Matamata og selv om produksjonsselskapet nå eier settet er det fremdeles sett på som de som eier gården sitt område. Det er et utrolig godt vedlikeholdt område, nå i tørken og sommervarmen vanner de gresset slik at det skal holde seg grønt og fint, de dyrker frukt og grønnsaker på settet rundt hobbithullene osv osv. Selv om jeg skulle ønske vi hadde en guide med litt mer kunnskap og lidenskap for stedet (han var slett ikke dårlig, kanskje litt fersk bare) så ble det en flott dag og jeg fikk, som dere ser, tatt masse fine bilder. Etter turen gikk jeg rett og kjøpte den første boka, Hobbiten, nå skal jeg endelig ta meg tid til å lese hele serien!

Jeg har det altså fortsatt veldig bra, lever det gode liv og prøver å nyte hver eneste dag uten å dagdrømme for mye om alt jeg gleder meg til videre, det er jo så mye. Håper dere har det bra hjemme, xoxo

Melbourne -> Brisbane -> NZ neste!

Hei! Beklager, atter en gang, for enda en ekstremt treg oppdatering.. Det er bare det at iblant har jeg for mye på hjertet, og da blir det så ekstremt vanskelig å oppdatere. For dere som følge meg på enten instagram og/eller facebook, eller bare leser bloggen har vel til nå forstått at jeg er ei jente med mye på hjertet, jeg elsker å skrive og formulere tekster og selv om dette er en reiseblogg som jeg har innsett at jeg ikke alltid har tid til å legge så mye energi i, så ønsker jeg alltid å gjøre mitt beste på å skrape sammen en nogenlunde velformulert tekst. Så bedre sent enn aldri, jeg gir det et forsøk idag!

Nå er jeg offisielt over halvveis i reisen min og jeg tror kanskje det er litt på grunn av at jeg var klar over det faktum, at jeg har følt meg litt lei de siste dagene. Det høres kanskje utrolig utakknemlig ut for alle dere som skulle ønske dere var i mine sko disse fem månedene, men det er faktisk veldig vanlig når man reiser over en lengre periode at man får disse dagene der man er lei, lat, sliten - kall det hva du vil, man får iallefall et stort behov for å være for seg selv og ikke gjøre så altfor mye. Første dagen med denne følelsen var egentlig helt forferdelig, jeg prøvde fortvilt å bli kvitt den fordi jeg tenkte at jeg ikke hadde lov til å ha det slik. Dag to begynte jeg å gruble litt over saken og jeg kom fram til at jeg bare måtte prøve å la det være som det var til jeg hadde fått det ut av systemet. Ikke helt enkelt men jeg har prøvd, og det er jeg glad for! Tror både kropp og sjel hadde behov for det - hva jeg egentlig er lei av, kan jeg ikke helt sette fingeren på, men det er vel en kombinasjon av alt satt i sammenheng med lengden av det hele. Melbourne og Brisbane var begge flotte byer og til tross for følelsene jeg har kjempet mot har jeg likevel kost meg, selv om jeg kanskje ikke har fått med meg det jeg kunne ha gjort om alt var 100%.

Uansett, før alt dette satte igang dro jeg altså hjem til Rebekah, kan ikke få sagt det nok hvor utrolig takknemlig jeg er for at hun inviterte meg dit. Vi møtte en venninne av henne og dro for å spise lunch, så gikk vi rundt i butikker en stund. Kjempekoselig! Det regnet kattunger den dagen så det var ikke stort annet å gjøre enn å dra hjem igjen da butikkene stengte. Moren, faren og søsteren til Renekah tok meg utrolig godt imot, de disket opp med skikkelig hjemmelaget middag, svinestek med diverse tilbehør. Følte meg så utrolig ydmyk og takknemlig da jeg satte meg ved middagsbordet, ikke bare over måten jeg ble tatt imot på men også alt bryet de hadde tatt seg ved å lage storslått middag. Etterpå ble vi sittende lenge ved bordet og igjen ble jeg slått av ydmykhet, de var så genuint interesserte i livet mitt og jeg viste bilder og fortalte til krampa tok meg, jeg hadde umiddelbart fått deres respekt og jeg var så glad for det. Faren til Rebekah hentet fram et par idiotiske turisthatter ettersom jeg hadde på meg min nye Australia-hettegenser, den ene fikk jeg beholde og jeg lovte at jeg skulle gi den til noen jeg ikke likte hjemme. Haha!

Senere dro jeg og Rebekah på kino, jeg hadde hatt lyst til å se Catching fire - mockingjay i lang tid så jeg var mildt sagt gira da jeg satte meg ned i de utrolig komfortable setene som ikke ligner noe vi har i kinosalene i Norge. Jeg ble ikke skuffet! I min mening den absolutt beste filmen i serien til nå, Jennifer Lawrence er en av mine favorittskuespillere og denne gangen overgikk hun alle mine forventninger. Jeg hadde gåsehud, tårer i øynene og perioder hvor jeg ikke klarte å se på skjermen mens pulsen sto i taket - alle tegn på en god film. Og jeg har til og med lest boka så jeg vet hva som skjer! Kan virkelig anbefales. Da kvelden kom nektet Rebekah å høre på noe annet enn at jeg tok hennes rom, så jeg sov i dobbeltseng på eget soverom den natta. Følelsen av å ligge i et hjem kan jeg egentlig ikke beskrive, det var så utrolig godt. Har sikkert nevnt det før men jeg har blitt utrolig lettrørt etter at jeg stupte ut i verden, for en stund siden da et fly jeg satt i (ikke spør fra eller til hvor, jeg klarer ikke huske) landet sa flyvertinnen noe sånt som, "og hvis du bor her så velkommen hjem", jeg var på nippet til å grine fordi jeg syns det var så fint å bli ønsket velkommen hjem, jeg som ikke bodde der engang.... Altså er det ikke til å skyve under en stol at jeg har "hjemlengsel", selv om det ikke er helt som det, mer en ufattelig stor glede som kommer snikende når jeg tenker på dagen jeg skal hjem - samtidig som jeg nyter hver dag her ute. Jeg er så veldig glad i dere hjemme, det er bare derfor! Fuglene skal vite at selv om jeg følte at jeg endelig klarte å sette pris på alt jeg hadde hjemme før jeg dro så har den følelsen bare vokst hver eneste dag siden 30. Oktober. Er så takknemlig!

Nok om det, neste dag tok vi toget inn til byen sammen for å møte Jess, også ei fra gruppa jeg reiste ved siden av i Asia. Først av alt måtte jeg sette fra meg min godt over tyve kilo tunge bagasje, så vi dro til hostellet som heldigvis lå rett ved togstasjonen. Der hadde de klart å rote det til så jeg sto uten rom, men de lovet at de skulle ordne det så jeg satte fra meg bagasjen i bagasjerommet og dro ut i byen sammen med jentene. Vi gikk litt rundt og jeg fikk leke turist, dro til Australias eneste H&M, min forrige CEO fortalte meg at det i tillegg var verdens største så jeg hadde jo kjempestore forventninger, vel, han tok feil. Butikken var stor men ikke enorm, jeg googlet det etterpå og det viser seg at New York har verdens største - makes sense.

Etter noen ettermiddagsøl måtte Jess dra igjen, så etter å ha sagt farvel dro vi videre til Queen Victoria Market der det var så mye mat å velge mellom at vi ble helt tussete. Vi gikk rundt og kikket, spiste og drakk, lo og tøyset - kort sagt koste oss stort. Møtte noen venner av Rebekah også! Så var tiden inne for å si farvel til henne også, det var så trist. Hater å si farvel til så flotte folk!

Tilbake på hostellet hadde en ny fyr kommet på jobb i resepsjonen, han hadde ikke fått beskjed om noe spesifikt angående meg så det endte med at han oppgraderte meg til seksmannsrom istedefor tolv, rett ved siden av kjøkkenet og toalettene + at jeg var i etasjen hvor internettet var sterkest. KARMA! Elsker når jeg er heldig med ting. Jeg hadde også bare èn annen på rommet sammen med meg, dessverre viste det seg å være en idiot av en tysker. Men høretelefoner og å unngå blikkontakt for å få være i fred er jeg en mester på, så det gikk helt fint!

Neste morgen sto jeg opp, ufattelig trøtt etter å ha sover FOR MYE for første gang siden før jeg dro hjemmefra. Etter litt etterlengtet innkjøp av knekkebrød og diverse snacks (sjelden kost av jeg faktisk kan handle inn sånt, som regel er jeg aldri lenge nok på èn plass til det) gikk jeg for å gjøre unna litt klesvask, kjøpte en kaffe og møtte en tysk jente som jeg hadde en hyggelig samtale med mens vi ventet på klærne våre. Resten av dagen var jeg egentlig mest på rommet, fikk unnagjort en hel haug med småting jeg ellers aldri føler jeg har "tid" til. Det var så godt å kunne slå seg litt ro en plass at jeg tok en avgjørelse på å gjøre mer av det framover. Derfor ble jeg værende på samme hostellet resten av tiden i Melbourne! Iblant angret jeg på den avgjørelsen, rommet jeg var på var enten veldig luftig (som i backpackere som kom og dro samme døgnet) eller fylt med gutter jeg ikke ønsket å bli kjent med i det hele tatt. Men når jeg ser tilbake gjorde det egentlig ingenting, jeg hadde behov for å kunne ligge i timevis og bare se på YouTube-filmer eller lese i ei bok - vanlige, hverdagslige ting har det ikke vært så mye av denne turen. Og bra er det, men nå er jo dette livet mitt for tiden og da kjenner jeg at jeg trenger litt av det innimellom.

Da kvelden kom skypet jeg med Annefrid og snakket med Heddamor (tantebarn), var igjen på tur til å gråte - hun har blitt så flink til å snakke og jeg kjenner jeg er sinnsykt glad for at jeg har bestilt flybilletten min ned til dem en uke før jeg drar hjem. Dette skulle jeg liksom holde hemmelig for å overraske både Rebecca og Annefrid, jeg snakket med svigerbror før jeg bestilte billetten for å forsikre meg om at det passet å komme på den tiden.. Men så fant jeg ut at jeg burde si det til Rebecca, iafall, i tilfelle hun begynte å planlegge noe annet for påska. Hun ble så glad, og det gjør meg så glad! Så, da jeg skypet med søster, klarte jeg ikke å holde kjeften igjen. Jeg har uansett en følelse av at svigerbror ikke hadde holdt hemmeligheten! Så nå er katta ute av sekken men vi gleder oss sånn at det gjør ingenting. En perfekt slutt på reisen min!

De to siste dagene i Melbourne gjorde jeg ikke allverden, samlet krefter, prøvde å sove i bråket (helg + bar rett utenfor vinduet), trasket rundt i byen, shoppet litt og siden jeg ikke møtte noen jeg følte jeg klaffet med - hadde mye alenetid. Søndag var det tid for å komme seg på flyplassen, jeg var ute i altfor god tid - den delen av flyplassen jeg skulle reise fra hadde så og si ingenting å finne på så det ble noen trege timer, men jeg kom da fram til Brisbane til slutt. Etter en tur med shuttlebus kunne jeg sjekke inn på hostellet, veldig kult sted og med et av de beste rommene jeg har hatt på hostell sålangt. Rommet var delt i to og man følte nesten at man hadde det litt for seg selv, det var null støy verken fra korridoren eller utenfor, eget bad og toalett, skap man kunne låse inne på rommet. Perfekt! Hele formiddagen gikk til å bli kjent i området rundt hostellet, masse restauranter, kafèer og utesteder i nærheten, rett ved siden av chinatown, et ganske unikt område egentlig. Man møtte absolutt alle slags personligheter langs gatene, det var en haug med merkelige butikker blandet med de "vanlige", området så veldig posh ut i ene øyeblikket og totalt hippie eller kinesisk i det andre. Guess that's the valley for you!

Etterhvert møtte jeg en jente fra Canada på rommet, vi gikk ut og fant noe å spise sammen og avsluttet dagen med et par øl på baren ved hostellet. Trist at hun måtte dra neste dag, vi hadde så mye til felles og kunne snakke om alt fra himmel til jord! Forhåpentligvis skal jeg til Canada en dag og da skal jeg ta kontakt med henne igjen.

Mandag ble en sånn dag hvor jeg lå i senga i timevis før jeg sto opp, gikk litt rundt og handlet mat, gikk tilbake til senga og bare sløvet, gjorde litt research osv før jeg tok en lang dusj, sminket meg av kjedsomhet før jeg møtte en fyr fra Wales ute på røyketrappa (ja, så lenge varte den røykeslutten) som jeg ble enig om å ta noen øl sammen med. I baren møtte vi en kompis av ham, også ballet det bare på seg med både øl og folk, jeg møtte en finnmarking, møtte en kar som faktisk var fra Brisbane (sjelden kost å møte lokale på hostell!), fant ei jente fra Sveits i respepsjonen da jeg kom tilbake fra toalettet og hun så så bortkommet ut at jeg inviterte henne med i baren. Endte med at jeg dro sammen med henne, karen fra Brisbane og en kar jeg bare kalte for "hulken" tilbake til leiligheten hans da baren stengte. Han hadde utsikt over hele byen og akkurat da vi satt der var det tordenstorm, jeg kommer aldri til å glemme det øyeblikket - det var et sånt stort, filosoferende øyeblikk som potensielt forandrer noe inni deg. Kan ikke forklare det på annet vis, forhåpentligvis er det noen som forstår... Haha.

Neste dag føltes det som en panservogn hadde hatt øvelse i hodet mitt, det ble derfor en svært rolig dag. Samme med onsdag! Det å endelig ha et rom man var fornøyd med, og som var stille og rolig, det utnyttet jeg for det det var verdt. Angrer ikke et sekund, selv om jeg er sikker på at andre ville ha utnyttet tiden i byen mye, mye bedre enn jeg gjorde.

Imorgest sto jeg opp tidlig (trodde jeg) for å kunne få alt klargjort bagasjemessig, ordnet med togbillett, spist frokost og så være ute i grei tid før flyet til Auckland, New Zealand. Det regnet kattunger ute og jeg var veldig takknemlig for regntrekkene jeg hadde kjøpt til ryggsekkene. Da jeg kom fram til innsjekk på flyplassen ble jeg møtt av en gjeng sure megger som kunne fortelle at man skulle møte en time før avgang og at de var like ved å stenge innsjekken. Jeg var bare noen minutter for sent, og de laget en masse drama og stress for meg, bablet i vei om at de ikke var sikre på om jeg kom til å rekke flyet. Bullshit, jeg måtte gjennom sikkerhetskontrollen og gå langt for å komme til gaten og enda hadde jeg et kvarter på meg før flyet gikk - det ble i i tillegg forsinket så jeg var passe sur da jeg hadde stresset meg opp bare pga sure kjerringer. Det viste deg at flyselskapet Emirates har en haug med bitchy kjerringer ansatt, et par av dem var vennlige men jesus fader, hvorfor jobbe i servicebransjen hvis du skal gå rundt med en pinne oppi rævva hele dagen?

Sorry språket, det er bare det at jeg blir så sur når jeg møter på folk som ikke skulle ha vært i bransjen i det hele tatt - jeg selv er for eksempel ikke særlig egnet til en dypt serviceinnstilt jobb, jeg takler dagligvarebutikk men ikke noe som krever mye mer kundekommunikasjon enn det, og dette er jeg klar over så derfor har jeg ikke hatt en slik jobb, og kommer heller ikke til å få meg en slik jobb. Enkelt og greit!

Jeg skrev forresten dette i halvsøvne en natt i Melbourne, fant det først nå og må dele: "Når du ligg i toppkøya på et peise fullt sekstenmannsrom i åttende etasje midt i Melbourne, en svær by med milliona av innbyggera og du føle dæ heime fordi en idiot kjøre forbi på en racingsykkel i ei helsikkes fart nede på veien.. Og du smile for dæ sjøl.. Det e da du veit at du e en Myreværing, ei harry jenta fra en knøttliten plass, jenta som blir usikker og forvirra når sentrum på en plass e for stort til å kunne gå for å kom sæ dit man vil, jenta som aldri har bodd i en by men som hoppa ut i Bangkok første gangen ho reiste aleina.. Veit ikje om galskapen har slått mæ allerede eller om den kommer til å vente te æ kjæm heim, men æ e stolt av mæ sjøl og klappe mæ på skuldra, legg mæ til å sove igjen med tanka om at æ glede mæ til å kom heim til plassen æ kalle en "skitplass" ca èn gang i måneden heime."

Videre til dagen idag, flyreisen gikk fint sånn bortsett fra karen på siden av meg som luktet død og fordervelse, flyet var svært så fancy og romslig, ikke at det gjør opp for de sure meggene! Da jeg landet i Auckland måtte jeg plusse på tre timer på tidsforskjellen, og etter en omstendelig prosess med passkontroll, utreisekort og deklarering av sko jeg hadde brukt i marka (heldigvis var de godkjente, glad jeg vasket av dem!), en kopp kaffe og vips så satt jeg i en shuttlebus og dagen var nesten gått. Damen som kjørte var veldig hyggelig og ga noen tips om ting jeg vurde få med meg her, da vi kjørte inn i selve byen glemte jeg alt som het trøtt og sliten og satt med et stort glis om munnen da vi suste forbi havet og båtene. Hostellet ligger sentralt til og været var perfekt idag, håper det holder seg for imorgen har jeg masse jeg vil se.

Hostellet i seg selv er greit, eneste aberet er at det ikke er vifte eller aircondition på rommet, madrassen min er død for ryggen og "sikkerhetskapene" er en spøk. Kunne vært verre! Jeg har firemannsrommet for meg selv enn så lenge, har betalt for to netter her så får vi se hva det blir til.

Nå er jeg stolt sv meg selv for en grundig men kjedelig oppdatering, kanskje jeg ikke lar det bli like lenge til neste gang? Håper dere hjemme har det bra, xoxo

Ps. Legger ved bildet av hostellet her neste gang. Må sove!

Bilder

Som overskriften sier, her kommer noen bilder fra resten av gruppeturen!

Fengsel, motell, sauefarm, hule, spisebord

Hei! Har lovet meg selv at jeg skulle komme ajour med bloggingen så fort muligheten bød seg, nå har jeg gått tom for unnskyldninger og har derfor brukt litt tid på å oppsummere de siste dagene. Forrige oppdatering hadde vi akkurat avsluttet vår andre dag sammen som gruppe, tror jeg, tredje dag ble veldig varm for oss, men Brett var en smart fyr og planla alltid gåturene etter nå det var på det kjøligste. Den fyren har nesten ikke gjort annet enn å jobbe her i området det siste året så man kan trygt si at han vet hva han holder på med - kommer aldri til å si det til ham, dog, for da blir han sikkert hinsides høy på pæra. Med det sagt er det utrolig godt med en CEO som ikke er så langt unna min egen alder og kan ha det morsomt men som likevel er ansvarlig, flink i jobben sin og tar vare på oss. Utrolig fornøyd, spesielt i forhold til min forrige opplevelse med en CEO!

Vi gikk noen korte gåturer til utkikksposter/utsiktspunkt før vi dro for å handle til lunch, deretter kjørte vi igjen ut i marka for å spise lunchen der. Gjennom hele turen har vi fått se ekstremt mye langs veien, er sikker på at vi har vært innom alle utkikkspunkt som har vært verdt å se. Senere på dagen tok Brett oss til et såkalt "sinkhole" så vi kunne få bade og kjøle oss ned, der likte vi oss godt - spesielt siden det bare var lokale folk der og ikke så mange av dem engang. Vi avsluttet ettermiddagen med å ta en tur til the blue lake (svær innsjø som også er vannkilde), Brett hoppet ut av bussen med fangeklær på og vi var dermed klare for å dra til hostellet for natta - et nedlagt fengsel. Det var så utrolig stilig! Jeg hadde en lang samtale med eieren, og det viste seg at han faktisk bor der med kona og ungene. De kjøpte fengselet og har gjort en helt fantastisk jobb med å pusse opp men også fremdeles bevare det beste og det originale. Eieren var den beste verten jeg noensinne har vært borti, no fuzz med den karen, spurte du så fikk du svar, han hjalp til med alt og han stengte til og med av hele fløyen vi sov på bare så vi kunne få være for oss selv. Denne kvelden var jeg faktisk vitne til at sola ble rød pga diverse skogbranner i sør-Australia. Det var en del vind og derfor ble røyken spredt utover, himmelen så ut som en ørken, røyken så ut som skyer og sola ble knallrød. Veldig spesielt syn, og til tross for brannene er jeg veldig glad for at jeg fikk se det med egne øyne. Det er høysesong for skogbranner her nå, pga varmen og tørken men også fordi idioter tenner opp bål selv om det er skiltet OVERALT hvor farlig det er. Man kan faktisk få ganske hard fengselsstraff for det og det forstår jeg godt. Et eller annet sted langs veien kjørte vi gjennom et område som hadde brent kraftig for noen få år siden, der var det mange ekalyptustrær og det var helt sykt å se dem - de var totalt svartbrente men de overlever faktisk så de hadde friske, grønne blader. Pent på en stygg måte!

Jeg har som sagt fått se utrolig mye denne turen og er veldig fornøyd med hele oppsettet av reisen - variasjonen av overnattinger, antall måltider og også standarden men spesielt at vi reiser med buss og kan stoppe hvor vi vil og vi kan regulere tidsskjemaet. Føler alt i alt at jeg fikk valuta for pengene, spesielt siden det var ti prosent rabatt da jeg booket turen - jeg er godt fornøyd!

Etter en natt i fengsel sto vi opp grytidlig for å starte turen mot Adelaide, vi stoppet ved en svært så random, enorm hummer som vi såklart måtte ta en selfie med, senere stoppet vi ved en random figur av en struts. Fins tydeligvis masse tilfeldige statuer i Australia! Det var med andre ord mye bussing denne dagen, men vi kom til slutt fram til motellet og følte oss straks veldig bortskjemt fordi det var god standard og vi hadde til og med to håndklær hver, OG jeg fikk dobbeltseng! Ettermiddagen var fri for oss siden Brett skulle møte de ni stk som skulle joine gruppa - jeg, Sunny og Emily gikk for lunch, shopping og litt sightseeing. Sunny skulle forlate denne dagen, alltid like trist når man må skilles med reisevenner man kommer godt overens med. Jeg endte opp med å kjøpe litt av hvert (stakkars bankkort...) før jeg dro tilbake til motellet, tok en lang dusj og dollet meg opp (betyr at jeg tok på litt sminke) før middag. Vi skulle feire 30årsdagen til Eirin, dro for middag på Jamie Olivers restaurant - fancy og veldig god mat. Senere dro vi ut for drinker men vi var tilbake rundt elleve siden vi ikke var helt i partyhumør, tro det eller ei men man kan faktisk bli sliten av å reise.

Neste morgen sto noen av oss jentene opp ekstra tidlig for å spise pannekaker på en kafé ved siden av motellet, etter det møtte vi de nye i gruppa på bussen og kjørte så til en vingård for vinsmaking. Vi fikk smake på mye forskjellig vin, jeg er ingen vinkjenner og skulle ønske mamma var sammen med meg, hadde vært så fint å gjort det sammen. Uansett var det en fin opplevelse og vi jentene kjøpte noen flasker riesling-vin på deling. Etter det dro vi for å kjøpe lunch og også snacks for de neste dagene siden vi skulle til relativt små plasser som hadde lite med butikker, internett, telefondekning - kort sagt til ingenmannsland en stund. Gøy!

Vi har, som sagt, mistet Sunny men vi har fått ikke mindre enn ni nye folk i gruppa. Australia (ja, aussies må jo også utforske landet sitt!), Canada og statene, Taiwan, Japan, Sverige, Hellas, England og Norge (meg altså!) er nå sammen i en buss og vi har det så fint, at. Har jeg fortalt at jeg måtte slutte å røyke igjen? Røyket da jeg kom til Asia og der tok helt av så på nyttårsaften sluttet jeg igjen. Går helt fint med mindre jeg drikker alkohol, da får jeg lyst! Men jentene er flinke til å stoppe meg så jeg regner med at om et par uker er alt fint igjen - og det er bra fordi røyk er så og si like dyrt som i Norge her.

Etter lunch var overstått kjørte vi ut i villmarka for å se etter wallabys (raske som pokker og veldig sky, vet ikke om noen klarte å få et godt bilde av dem!) før vi dro til motellet i Courn. Det var muligens verdens mest forlatte plass! Føltes som om vi kjørte rett inn i en scene av "the walking dead", fyttikatta så creepy, haha. Vi bestilte middag på den lokale puben, jeg spiste kenguru for først gang men friket ut og klarte ikke spise opp, det ble for merkelig etter å nettopp ha vært ute i villmarka og sett dem. Men gøy å ha gjort det, og det var ikke stygt heller! Kenguru er visstnok også veldig sunt - men jeg tror altså jeg foretrekker kylling. Gikk meg en tur alene senere, hadde behov for litt tid i egne tanker - det er vanskelig når ting foregår for når man er ute og reiser vil man helst bare være glad og ha det fint hele tiden. Uansett så konkluderte jeg med at jeg ikke kan gjøre noe med saken som opptok tankene uansett hvordan jeg la humøret, så jeg klarte å legge alt det til siden og vi hadde en (som vanlig) morsom kveld med latter og øl før vi måtte finne senga.

Dagen etter sto vi opp i grei tid, unnagjorde frokost og lunch-klargjøring, pakket og fikk alt på plass i hengeren (hengeren har vi fordi vi aldri ville fått plass til alt av bagasje/mat og drikke på selve bussen) før vi kjørte avgårde og tok et par gåturer for å se gamle helleristninger fra aborginerne samt en forlatt landsby og også et utkikkspunkt. Det blir varmere for hver dag nå, igår var vi oppe i nærmere førti varmegrader på det verste men det var heldigvis ikke så altfor ille da vi gikk. Utpå ettermiddagen ankom vi stedet vi skulle sove, en sauefarm som Brett er veldig glad i - han er veldig knyttet til familien som driver stedet og det forstår jeg godt - fantastiske folk. Vi var alle enige om at det stedet kom vi aldri til å glemme, jeg skulle nesten ønske vi kunne bli værende der resten av tiden. Det var midt ute i ødemarka, men det var helt unikt og jeg følte meg straks hjemme. Rommene var kjempefine, rene og romslige dusj/toaletter, svært kjøkken og oppholdsrom, de hadde basseng og de lagde en nydelig middag til oss med diverse hjemmelagde lammeretter. De hadde et lite museum, diverse drikke til salgs - som sagt så hadde vi det helt fantastisk her. Da kvelden kom fant jeg, Emily og Blythe fram vinflaskene og hadde det hysterisk morsomt i bassenget. Som unger igjen, vi lo til vi hadde vondt i magen. Så etter en fuktig kveld kom jeg meg i seng og morgenen etter ble vi servert pannekaker av Brett før vi (enstemmig vedtatt dagen før at vi skulle dra derfra senere enn planlagt) fikk alt av lunch- og pakkestyr unnagjort og kunne hoppe i bassenget. Jeg fikk kose med både hunder, lam, geiteunger og kuer, de hadde også alpakkaer men jeg turte ikke gå for nært siden jeg var sikker på at de ville spytte på meg (om de gjør det så betyr det at de ikke liker deg, haha). De drev og snek seg inn i hagen hvor bassenget og maten var, og de klarte også å finne potetgullet i hengeren vår! Sneaky bastards. Har tidligere skjedd at de har gått inn på rommene til folk, hvis man lar døren være åpen og har mat der inne så nøler de ikke. Men for å oppsummere det hele, det stedet kommer til å få en heidundrende review av meg på tripadvisor.

Vi kom oss avgårde og dro for å se noe av arbeidet til en kunstner som var mye inspirert av aborginerne, der møtte vi på en skummel hund som nesten angrep en av oss - dårlig lynne på den karen. Det var helt hinsides varmt denne dagen så vi gikk ikke mye ut av bussen ila. den lange kjøreturen. Vi knuste forresten bakruta på bussen! Veien vi kjørte på gjennom ørkenen var grusveier, og pga steinsprut endte altså ruta sine dager. Vi hadde til og med papp teipa fast på vinduene siden Brett var forberedt på det men vi hadde altså uflaks.

Utpå ettermiddagen var vi fremme i Williams Creek, rommene våre var bare små containere men vi hadde aircon og var dermed godt fornøyde. Vi spiste god middag på den lokale puben og deretter tok jeg noen øl. Ble en tøff kveld for meg så jeg var glad for å ha flotte jenter som jeg allerede har blitt veldig glad i, rundt meg.

Etter en litt dårlig morgen med stekende varme fra sola sto opp, noe halvveis til frokost siden vi ikke hadde tilgang til bord, halvveis lapping av vindu siden vi ikke hadde tid til å gjøre det ordentlig pluss en liten diskusjon med idioten av en greker vi har på turen (hele gruppa elsket å hate ham, snakk om beint fram dårlig menneske) og venting på noen fra gruppa som hadde betalt for tur med fly på morgenkvisten - så kom vi oss avgårde. Vi fikk en snutt av verdens lengste gjerde (lenge enn kinamuren til og med), vi fikk se en enorm inntørket saltsjø noe som var et veldig spesielt syn. Ser mest ut som et islagt vann! Vi kjørte gjennom den glohete ørkenen flere timer før vi kom fram til stedet vi skulle tilbringe natta, Coober Peedy, som hadde et motell med rom under bakken (!). Så utrolig kult, det trengs ikke aircondition engang - mange i Australia bor visstnok som det. Vi fikk omvisning i minene (der fikk vi se hvordan et typisk hjem under bakken kan se ut også), lærte om hvordan man finner opal, jeg kjøpte et smykke til meg selv og ei venninne hjemme som har bursdag mens jeg er bortreist, vi gikk litt rundt til tross for den sinnsyke varmen, møtte aborginere, spiste pizza som faktisk er kåret til Australias beste, da kvelden kom var jeg veldig sliten og trengte nedetid så jeg orket ikke gå og se verken solnedgang eller undergrunnspub og tok tidlig kveld.

Neste dag var vi oppe tidlig, som vanlig, for å unnagjøre frokost, pakking og også forberede egen lunch før vi kom oss på veien. Dette ble første dagen med regn og vi så ikke sola resten av turen. Var veldig merkelig å gå fra en intens varme til det var så kjølig at du følte du trengte varmere klær enn alt man hadde i ryggsekken! Etter noen timer kjøring var vi i Uluru der vi egentlig skulle campe og sove under stjernene men pga det plutselige og voldsomme regnet fikk vi utdelt noe som var en krysning mellom et telt og en hytte. Vi fikk pass til den berømte nasjonalparken og endte med å bli en del av de sjeldne to prosent som får se fossefall på The Rock (Uluru)! Så selv om vi ikke fikk se noen solnedgang var de fleste av oss svært tilfreds med situasjonen. Natta ble lang, masse lyder i vinden utenfor som vekket oss utallige ganger men jeg har tydeligvis fått det for "vane" å våkne ca hver time hver natt siden jeg dro ut i verden så jeg orket ikke bruke energi på å bli sur av den grunn.

Neste dag regnet det fortsatt men vi kunne ikke la det stoppe oss så vi dro for å se den andre berømte fjellformasjonen i området, Kata Tjuta. Denne dagen skulle vi egentlig opp til Kings Canyon men pga regnet kunne vi ikke komme oss dit, trodde en stund vi skulle dra til Alice Springs en dag tidligere men vi endte opp med å bli værende på campingplassen. På dette tidspunktet hadde vi kastet bort verdifulle timer på å rydde, vaske og pakke - bare for å ta alt ut igjen og i tillegg skulle vi sove i kjøkkenområdet siden telthyttene våre ikke lengre var ledig. Vi begynte å kjede oss litt siden området er lite og det ikke var mye å gjøre i regnet, vi spiste middag og dro inn til den lokale puben. Siden alle skulle sove i samme rom dro vi tidlig tilbake, jeg endte opp med å sove i en swag pluss sovepose på kjøkkenbordet. Veldig spesiell opplevelse! Våknet neste morgen med at Blythe (USA) skubbet borti meg ved et uhell da hun skulle prøve å strekke seg litt, da snakker vi om å ligge tett i tett.

Etter en bedre frokost med egg, bacon og pannekaker begynte vi turen mot Alice Springs. Det hersket en annerledes stemning på bussen da alle var klar over at halvparten av oss skulle forlate iløpet av det neste døgnet. Vi kom fram til verdens mest forvirrende motell, var som en labyrint da jeg skulle finne rommet vårt. Jeg gjorde ikke stort annet enn å organisere ryggsekken, klargjøre handbagasjen for flytur og dusje - så dro vi til casinoet som lå rett ved siden og spiste en siste middag sammen. Noen av oss ble igjen for et par øl før vi tok kveld.

Imorrest var jeg tidlig oppe, de fleste av oss spiste frokost sammen før jeg brukte litt tid på å få unnagjort diverse saker på internett, så gjensto det bare å ta farvel og dra til flyplassen. Spesielt trist å si hadet til Emily og Blythe som jeg har blitt så glad i, men jeg skal muligens besøke Blythe i San Fransisco når jeg drar til California og Emily skal prøve å komme seg dit da, hun også. Noe å håpe på!

Flyreisen ble overstått uten komplikasjoner, kom meg til hostellet etter å ha blitt droppet av en shuttlebus litt bortenfor hostellet, gikk to runder rundt hele gata før jeg fant hostellet - de er alltid så bortgjemte! Sjekket inn og gikk rett i dusjen før jeg gikk ut på jakt etter et sted å spise middag. Gikk frem en og en halv time i tid så det ble fort kveld selv om reisen ikke tok mer enn rundt fire timer totalt.

Middag ble en enkel kyllingwrap, og jeg fant endelig en souvenirbutikk der jeg fikk kjøpt Australia-hoodie, kjekt å ha om jeg skulle komme til å oppleve flere kjølige kvelder før jeg kommer hjem. Og en fin souvenir!

Imorgen skal jeg ta toget ut til Rebekka som jeg ble kjent med i Asia (hun var i wolfpack-gruppa, møtte henne igjen i Phuket), hun har invitert meg til å komme og overnatte hos henne! Gleder meg. Planlegger blant annet kino for å se den nye hunger games filmen, og dagen etter drar vi inn til byen sammen for å dra på market og ut for drinker senere, Jess (også wolfpack) kommer muligens også inn til byen og joiner oss! Blir så glad når jeg faktisk får til å møte noen av de mange jeg har lovt å møte igjen før reisen ender - Danielle og Keith, paret fra Wales, kommer jeg neppe til å få til å møte i denne runden og det er jeg veldig lei meg for. Men Zara som jeg møtte på Bali pluss Chelsea som jeg møtte i Sydney skal jeg definitivt prøve å få møtt i New Zealand, siden vi er der samtidig på et tidspunkt!

Merker at jeg begynner å bli trøtt og sliten av å flytte på meg så ofte, så jeg tror at etter overnattingen hos Rebekka skal jeg finne et hostell (muligens tilbake til Nomads, mitt første hostell i Melbourne) og bli værende noen dager, kanskje droppe Byron Bay (har hørt mye bra men de jeg stoler mest på og har snakket med kunne fortelle at hasj og narkotika generelt er hovedgrunnen til at mange drar dit og det satte en passe stor brems på min lyst til å dra dit...) og heller dra rett til Brisbane. Skal gjøre litt research og se hva som lønner seg ang. reise, for å si det sånn så var ikke flybilletten fra Alice og hit billig - har lært på den harde måten at reise ikke er så lurt å ta på sparket her i Australia. Så jeg må få fikset reisen til Brisbane så fort som mulig!

Jeg betalte nettopp for et døgns internett her (rart å betale for internett siden jeg aldri gjorde det i Asia, men her får jeg iallefall gratis frokostpannekaker - en grei trøstepremie!), det fins gratis internett rett ved siden av hostellet men jeg er i åttende etasje (sekstenmannsrom! Crowded) og det er et sabla styr å komme seg inn og ut av hostellet etter klokka ti på kvelden, dessuten er jeg sliten og orker ikke bråk så det ble som det ble - men det viste seg at jeg kunne koble til uten å trykke inn noen kode! Jenta i resepsjonen skjønte ingenting. Litt surt at jeg ikke prøvde det før jeg gikk og betalte, men skitt au.

Føler at jeg har gått glipp av mange morsomme detaljer og historier fra tiden min sålangt i Australia, men det er vel sånn det blir når man oppsummerer i ettertid - det er dessuten slett ikke alt som egner seg på trykk. Alt i alt har jeg det (som alltid her ute!) veldig bra, selv om Australia er dyrt så er jeg glad for at jeg fremdeles har rundt om et par uker igjen her. Men jeg må definitivt komme tilbake igjen en gang, har fremdeles mye å utforske!

Håper dere hjemme har det bra, jeg savner dere, alle nære & kjære! Spesielt bikkja! Vi hadde ei jente på gruppeturen som het Keira, og på en matvarebutikk møtte jeg og Keira en jente som het Kira, da måtte jeg fortelle dem begge at jeg har en hund som heter Kera. Ha ha ha så morsom, neida unnskyld - jeg er trøtt og sliten. Lover å ikke la det gå like lang tid før neste oppdatering, føler det blir ekstremt mye kort oppsummering og lite gjennomtenkt skribleri - det skal bedre seg!

Xoxo

Ps. Jeg må ta et nytt innlegg med resten av bildene ved en senere anledning når nettet er raskere, jeg kommer til å bli sittende til imorgen tidlig om jeg gir det flere forsøk nå.

Loving life liksom

Hello from down under! Er vel kanskje unødvendig å si at jeg har det fint, har vel aldri vært så treg med bloggingen før. Ord kan ikke beskrive hvor deilig det føltes å komme tilbake til "vår" verden, ordentlige toalett og dusjer, rene omgivelser, kjent mat og normal luftfuktighet. Asia var fantastisk og en opplevelse jeg aldri ville vært foruten men etter to måneder var jeg veldig klar for forandring igjen!

Mine to første dager (tilbragt i Sydney) gikk helt sinnsykt fort og jeg hadde det utrolig fint til tross for at jeg ikke gjorde særlig til sightseeing. Tar det ikke så tungt siden jeg skal fly ut fra Sydney så jeg må likevel tilbake hit (EDIT: hahahaha, jeg har lest feil, flyr ut fra Brisbane og ikke Sydney - flax at jeg så det før det var for sent.. Litt kjipt at jeg ikke har fått sett noe av det viktigste i Sydney, men forhåpentligvis skal jeg tilbake en gang!) da blir det nok av tid til å se operahuset og alt det der. Jeg er så glad for at valget av hostell viste seg å være knallbra, det ble faktisk kåret til Australias beste hostell ifjor! Der kunne man finne alle slags personligheter, man kunne ta det rolig og trekke seg tilbake om man ville men også feste om man ønsket det, man kunne lage sin egen mat og man kunne vinne premier, de hadde fullt opp med aktiviteter hele tiden og man følte seg virkelig hjemme der. Standarden var top notch i tillegg, jeg er så glad for hvordan mine to dager ble! Jeg møtte så mange flotte folk, spesielt Chelsea fra Holland - ei nydelig jente både på innsida og utsida som jeg hadde lange, lærerike samtaler med, jeg lo på meg magevondt og da jeg måtte si farvel var det som å si farvel til familie. Vi er i NZ samtidig på et tidspunkt og da skal vi prøve å finne sammen igjen!

Første dagen, eller natta, satt jeg på flyet stort sett hele natta men tiden fikk overraskende fort i og med at jeg fikk sovet litt og så en film. Jeg var heldig og hadde begge setene på den raden for meg selv, dobbelt opp med pledd og puter også! Elsker når det skjer. Vel fremme på flyplassen gikk jeg gjennom formalitetene som en lek, utrolig takknemlig for det spesielt siden jeg hadde forventet et helsikkes liv. Det som derimot ble et helsikkes liv var da jeg skulle på shuttlebus'en! Jeg fant ut at det var mye billigere enn taxi men at de tok meg direkte til hostellet - vel, de gjorde det men ikke før etter en time venting og konstant krangling og drama sjåførene imellom. For et rot!

Uansett, jeg kom fram til slutt og sjekket inn på seksmannsrommet, tok en runde rundt på hostellet og var, som tidligere nevnt, veldig fornøyd. Etter en dusj gikk jeg for å handle - jeg gråt nesten på butikken da jeg fant Jarlsberg og Voss, knekkebrød og tørrshampoo. Går ikke an å forklare hvorfor gleden var så enorm på annet vis enn at Asia ikke er som hjemme i det hele tatt mens disse tingene var enten ting jeg har savnet fælt men ikke fått tak i eller bare minnet meg om hjemme. Så gøy!

Ettermiddagen tilbrakte jeg på takterassen på hostellet, der bør jeg kjent ned Chelsea og ellers andre festglade mennesker, vi drakk en del "goon" (australiere sitt navn på billig dunkvin, smaker dritt men helt okei om du blander det med sprite, faktisk!) da kvelden kom fikk vi beskjed om at vi kunne hoppe på en gratis partybuss og fikk fri inngang til nattklubben. Der ble jeg noen timer før jeg ble lei av folkemengden og fant en gjeng fra hostellet jeg gikk tilbake sammen med.

Neste morgen var jeg lat og ubesluttsom men det endte med jeg, Chelsea og Frankie (jente fra England) dro på shopping. Middagen kjøpte vi billig fra Woolworths - potetmos og kylling, så enkelt men så fantastisk når man ikke har spist potetmos på månedsvis. Da kvelden kon var vi klare for en ny kveld på byen, jeg og Chelsea tok en taxi til en pub men der var det fullstendig dødt så vi dro videre til nattklubben fra dagen før men der var det helt sinnsykt fullt, to timer ventetid for å komme inn så etter å ha stått i kø en stund ga vi opp og dro tilbake. Men vi koset oss uansett! Dagen etter var dagen jeg skulle ta bussen til Melbourne og Chelsea skulle til et annet hostell så vi sjekket ut også gjorde vi ingenting sammen hele dagen før vi måtte ta en veldig trist avskjed.

Dette ble mitt første møte med kjølig vær siden jeg dro hjemmefra, bussen jeg var på tok hele natta og jeg hadde bare skjorts, topp og en tynn cardigan, trodde jeg skulle fryse ihjel. Men ellers gikk natta fint, hadde ei hyggelig jente fra Melbourne ved min side og hun ga meg noen gode tips og råd. Da vi kom fram var det tidlig morgen så jeg satte meg ned på en kafé og tok en kaffe pluss litt frokost før jeg fant ut at hostellet var rett i nærheten men siden jeg var sliten og kald tok jeg en drosje. På hostellet fikk jeg beskjed om at det fremdeles var timevis til innsjekk så derfor ble dagen brukt til shopping. Kunne kaste ut halvparten av møkkaklærne fra Asia da jeg var ferdigshoppet! Heldigvis var alt på salg så jeg følte meg littegrann bedre.

Etter innsjekk fant jeg ut at alle som skulle være på gruppeturen delte rom, vi var til sammen seks jenter. Vi hadde litt tid til å snakke sammen før møtet med CEO'en og jeg var veldig glad for å se at alle jentene virket voksne og hyggelige - med andre ord kunne vi alle komme overens og ha en fin tur sammen. Møtet med Brett gikk som smurt og vi spiste middag sammen etterpå før vi tok tidlig kveld.

Neste morgen spiste vi frokost sammen, de fleste frokostene på turen er inkludert - veldig enkelt med brødskive, syltetøy/nutella og frokostblanding, men veldig greit å slippe og kjøpe dyr frokost hver dag. Vi sjekket ut av hostellet (som het Nomads, veldig okei hostell som jeg muligens skal sjekke inn på igjen når jeg drar tilbake til Melbourne om noen dager) sjekket ut og hoppet på bussen. Det ble en innholdsrik og veldig bra første dag sammen med strender, de tolv apostler, mange utkikksposter med sinnsyk utsikt og forskjellige historier bak forskjellige steder vi passerte, funfacts fra Brett (visste du at i Sydney harbour er du alltid rundt 8-12 feet, orker ikke regne hvor mange meter det er - nær en hai?) og koalaer i trærne! De var så søte, rart å tenke på at alt de gjør stort sett hele dagen og livet er å drikke (spise) seg fulle på ekalyptusbladee og å sove!

Utpå ettermiddagen fant vi veien til den lille byen vi skulle tilbringe natta i, Port Campbell. Vi sjekket inn og gjorde oss klare for middag og nyttårsfeiring, denne kvelden var det også ganske kjølig - tror vi alle gikk iskalde til sengs. Men middagen var nydelig og vi hadde det utrolig fint sammen, pyntet oss med hatter og smykker og hadde fløyter - alle som passerte oss på gata smilte så vi ble fort enige om at vi kunne kalle oss the happy crew. Vi satte oss utenfor hostellet for noen øl mens vi "ventet" på at klokka skulle bli midnatt. Noen minutter før ringte jeg lillesøster, og så skypet jeg med Annefrid akkurat da klokka slo tolv hos meg. Kort tid etter tok jeg kveld, var stivfrossen og klar for litt søvn.

Neste morgen serverte Brett pannekaker til frokost, det var helt nydelig og akkurat hva vi trengte. Deretter sjekket vi ut og hoppet på bussen, dro til en nasjonalpark for å se emuer og kanskje kenguruer. Vi så ingen av de sistnevnte men jeg kom litt for nært en emu, eller skal jeg si at den kom for nært meg siden den faktisk fulgte etter meg. Merkelig å være så nært dem når de vanligvis ikke gjør sånt! Videre så vi noen flotte utkikksposter, vi tok en syv km lang fjelltur som var ufattelig tung for meg som ikke er så vant til varmen og i tillegg er i elendig form men det var veldig godt å røre på seg igjen. Videre dro vi for å se et fossefall, det ble litt trening der også siden det var en uhorvelig mengde trappetrinn. Vi dro til hostellet for natten, Tim's hostel i Mount Gambia, her likte jeg meg veldig godt siden det var første hostellet jeg hadde vært på som faktisk var hjemmekoselig. Badet hadde både toalett, vask og dusj i ett og samme rom! Sengene var oppredde og lagt på, sofaene hadde bestemor-blomstertrekk og Tim var veldig flink til å ta vare på eiendommen. Brett laget oss middag, eller, han får alltid mye hjelp under måltidene, da.

Rett før middag gikk jeg ut bak hostellet, der var det en hel haug kenguruer - de kommer alltid på kveldene for å spise. Jeg turte ikke gå så altfor nært siden jeg vet hvor flinke de er til å sparke fra seg om de blir sinte/føler seg truet. Men veldig gøy å se dem i levende live, ville til og med! Etter dette har jeg sett mange langs veien, wallaby's også - jeg klarer ikke se forskjell på dem, men det er altså en forskjell.

Vi tok tidlig kveld igjen, denne natta har jeg visstnok snakket i søvne noe som er morsomt fordi dagen før fikk jeg spørsmål om jeg drømte på engelsk siden jeg fortalte at jeg nå faktisk tenker og snakker med meg selv på engelsk også - jeg hadde snakket både norsk og engelsk i søvne så nå er det bekreftet at jeg er språkforvirra.

Jeg stopper her siden det blir så langt, skal prøve å få med litt bilder. Får se om det kommer et innlegg til så jeg kanskje blir ajour! Håper dere har det like bra som meg. Xoxo

Bye bye, Bali

Hei! Takk og lov, julaften er over og jeg slipper å se flere koselige snapchats, facebookstatuser osv fra hjemme - det var vanskelig å holde humøret oppe den dagen. Første juledag var hele hostellet helt julete, alle var fulle etter gårdagen men tidlig oppe og ønsket hverandre god jul. Rart for meg siden jeg hadde jul dagen før! Natta ble slitsom med fulle folk som ikke klarte å vise hensyn, ei jente kom inn på rommet midt på natta og pakket ryggsekken sin - særdeles uhøflig.. Men jeg brydde meg lite siden jeg visste jeg skulle sjekke inn på hotell dagen etter. Gjett hva jeg spiste til middag julaften - hamburger, av alle ting. Hadde ikke spist på rundt åtte timer så da valgte jeg selvfølgelig junkfood! Ellers slappet jeg av og skypet hjem med både søster i sør og familien i nord, kjøpte meg et smykke i julegave til meg selv og så film, leste bok. Savnet etter hjemme var stort så jeg tok tidlig kveld og så fram til å starte en ny dag, siste fulle dag på Bali. Jeg er klar som et egg! Veldig klar for en ny måned og nytt år også, har noen få, men viktige mål for året som jeg er ivrig etter å komme igang med. Men først skal jeg nyte tre måneder til med reise, fremdeles fem land igjen å utforske!

Jeg trengte ikke sjekke ut av hostellet før tolv, og kunne ikke sjekke inn på hotellet før klokka to så derfor hang jeg en stund på hostellet før jeg fikk dem til å ringe en drosje for meg, det tok jo såklart en time før den kom til tross for at det vanligvis tar ti minutter. Drosjesjåføren var en forbanna idiot, spurte meg hvor han skulle kjøre selv om jeg ga ham adressen og telefonnummeret til hotellet, presterte å kjøre inn i en sidegate som var til de grader oversvømt (tordenstorm tidligere på dagen) og var generelt udugelig, forbauser meg at han i det hele tatt hadde lov å sitte bak et ratt. Så han kjørte altså totalt unødvendig hit og dit, noe som såklart kostet meg penger, og jeg må få legge til at jeg var sulten på dette tidspunktet så jeg var ikke over snittet vennlig, kan man si. Men jeg kom da fram til slutt, og ble møtt av et ekstremt serviceinnstilt personale noe som var såpass uvant for meg at det nesten var plagsomt, haha. Med andre ord ikke vant til slik luksus! Sjekket inn på et nydelig hotellrom, gikk på butikken en tur og slappet deretter av på hotellrommet stort sett hele resten av dagen. Gjett om det var godt med tilgang til en ren, god dusj - for første gang siden jeg dro hjemmefra tok jeg hårkur i håret og hadde en aldri så liten spatime. Kjøpte pizza fra hotellets restaurant, vurderte en stund å pynte meg og spise en treretters julemiddagen men jeg orket ikke - jeg har ingenting imot å spise alene men akkurat det vil jeg heller spare til jeg har godt selskap rundt meg.

Fikk skypet hjem også, lillesøster viste fram alle julegavene også snakket jeg med mi kjære Maria en stund, fikk sagt hei til Ann Eirin - så godt å se fjesene deres.

Natta har vært lang, vet ikke hvorfor men jeg våknet støtt og stadig, gjennomvåt av svette enda jeg hadde a/c på, det har dermed blitt noen kopper kaffe idag. I skrivende stund sitter jeg på en kafé noen meter fra hotellet, har sjekket ut og har fremdeles noen timer å slå ihjel før jeg skal bevege meg til flyplassen. Flyet går klokka halv elleve ikveld og pga tidsforskjell er jeg ikke fremme i Sydney før imorgen tidlig.

Det har med andre ord ikke skjedd noe revolusjonerende siden sist, jeg er klar for nye eventyr i Australia og gleder meg vilt til å møte noen av mine fantastiske, nye venner igjen! Håper dere hjemme har det bra, xoxo

PS. Legger ved bilder av henholdsvis hostellet og hotellet, skal skrive positive tilbakemeldinger på tripadvisor av begge to!

Emosjonell frøken

Hei alle sammen, god jul! Så ufattelig merkelig at det er julaften idag, jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det før det plutselig slo meg imorrest at idag kommer store deler av familien min til å samles og kose seg, tror det kommer til å bli en tøff dag mtp at jeg allerede har vært på gråten to ganger og klokka ikke er blitt ti engang. Men jeg skal gjøre det beste ut av det, har allerede spist frokost (våknet klokka fem og så klokka syv igjen, fikk ikke sove mer) og fått unnagjort hotellbooking for siste natta på Bali (viktig å gjøre det litt fancy siden det ikke blir like billig fra nå av og ut reisen), levert inn klær til vask og fått julegave hos Marte & Trygve! Luringene, fikk melding igår kveld om at de hadde gave til meg og de lurte på når jeg ville ha den, jeg forsto mildt sagt ingenting. Imorrest sendte de bilde av et gavekort på iTunes! Så smart! Så nå kan jeg laste ned filmer og ikke minst bøker, bruker kun iBooks til bøker nå så det var virkelig superfint. Tusen takk! I skrivende stund laster jeg inn filmen "the holiday", en av mine favoritt-julefilmer, tenker jeg skal se den ikveld siden jeg overhodet ikke orker å gå ut for å feste - noe sikkert størsteparten av de andre på hostellet planlegger. Mamma vil at jeg skal skype med dem også, akkurat nå kjennes det ikke ut som jeg kommer til å klare det, men vi får se om jeg blir mindre emosjonell utover dagen. Misforstå meg rett, jeg er veldig glad for at jeg er her men det er da litt tøft uansett.

Nok om det, de siste to dagene har jeg tilbragt med Zara, vi fant fort tonen og hadde mye til felles - så godt å finne noen man klaffer hundre prosent med. Vi har hatt det utrolig gøy sammen!

Den ene dagen ble stranddag, vi fant den riktige veien til stranda denne gangen og tilbrakte store deler av dagen der. På varme dager ønsker jeg virkelig å kunne hoppe uti sjøen selv om jeg vanligvis ikke har noe imot å la være, nå begynner jeg å bli veldig klar for at tatoveringen skal bli ferdiggrodd! Utpå ettermiddagen begynte vi på veien tilbake, vi lo og koste oss, spøkte om de masete taxisjåførene og en lokal fyr som gikk på andre siden av gata plukket opp dette og begynte å "mase", da han spurte om vi ville ha helikopter datt vi helt sammen. Artig når de lokale forstår at vi "utlendinger" blir trøtt og lei av salgspresset og maset.

Vi booket sjåfør for dagen etter, fikk en veldig okei pris - såpass at jeg måtte takke fyren for å være så real. Middagen ble enkel rett ved hostellet siden vi begge var ganske slitne, og etter en dusj slappet vi av resten av kvelden før vi la oss tidlig. Det hjalp lite å legge seg tidlig når noen av jentene vi delte rom med kom inn drita kanon og lagde et salig spetakkel, etterfulgt av en fyr i korridoren som hadde blitt ranet, han gikk fullstendig berserk - full han også, såklart. Trodde jeg skulle eksplodere da morgenen kom og siste, fulle jenta braste inn på rommet. Livet som backpacker, I guess!

Neste morgen sto vi opp tidlig, glade for at vi hadde booket sjåfør som skulle ta oss til Tanah Lot - et tempel litt utenfor Seminyak, Uluwatu og til sist en fancy restaurant her i Seminyak. Til tross for sinnsyk varme hadde vi en utrolig fin dag, sjåføren var vennlig og vi følte oss trygge. Takk gud for aircondition, jeg tror faktisk aldri jeg har vært så gjennomvåt av svette som jeg var den dagen... Vi ble en stund værende på stranda Padang Padang (enda en Eat Pray Love location), ikke særlig imponert men vi hadde da dratt dit så vi ville bli værende en stund. Kvelden kom og vi sa farvel til sjåføren utenfor Ku De Ta, restauranten vi hadde tenkt å ta middagen på. Vi så på prisene og det var dyrt i forhold til normalen på Bali, men ikke helt hinsides. Vi tok en øl og så solnedgangen fra barområdet utenfor, siden bestemte vi oss for at det ikke var verdt å bruke så mye penger på litt fancy mat. Derfor gikk vi langt og lenge mot hostellet igjen, fant en trivelig bar/restaurant og koste oss der en stund før vi gikk til hostellet. Etter en etterlengtet dusj ble jeg værende på rommet igjen, merker at jeg er litt lei både ditt og datt så jeg trives best med å tilbringe kveldene her på rommet. Avslapping!

Vel, det var i korte drag hvordan mine siste dager har vært, nå må jeg vel komme meg ut og gjøre noe - har noen småting jeg vil kjøpe også må jeg dobbeltsjekke at postkontoret har åpent før jeg tar med meg tingene for å få dem sendt hjem. Men på den andre siden har jeg ikke all verden å gjøre idag så jeg trenger overhodet ikke stresse! Håper dere får en fantastisk jul der hjemme, xoxo

Snart jul

Hei! Sist oppdatering var jeg på letten mot Seminyak, hadde akkurat spist lunch og slått ihjel tid på en kafè. Etter det prøvde jeg å se 22 jump street på hostellet men kopien var så hakkete at jeg ga opp. Så da var det stort sett bare venting på en taxi som aldri dukket opp. Endte med at en av karene som jobbet på hostellet ringte etter en ny, og sekstitusen rupi/en halvtime senere ble jeg sluppet av utenfor hostellet i Seminyak. Inngangen var via et apotek også måtte man gå gjennom en lang gang, ned en jerntrapp og inn mellom noen busker, plutselig satt det en haug med backpackere foran meg og jeg var lettere forvirret over hele inngangen. Etter midnatt må man visstnok gå gjennom en lang og mørk bakgate for å komme inn siden apoteket stenger! Inngangsherk til tross ble jeg så ufattelig glad da jeg utforsket hostellet, jeg betaler rundt tjuefem kroner mer enn de to siste hostellene og standarden kan rett og slett ikke sammenlignes, skal passe på å legge ved bilder til dere. Selv om det var kveld da jeg kom og jeg ikke har fått sjekket området noe særlig er jeg ganske sikker på at jeg blir værende her fram til jeg reiser til Australia den 26. Desember. Har spurt ut noen av de som har vært her noen dager og vi befinner oss visstnok veldig sentralt, da jeg gikk ut for å spise sen middag kom jeg til samme konklusjonen. Imorgen blir det garantert mye vandring rundt omkring, vindusshopping også skal jeg sjekke prisene for å sende en pakke hjemover fylt med diverse ting som bare tar opp plass i sekken.

Nå som Satu ikke lengre er ved min side med sin liste over godt omtalte restauranter å besøke når jeg nødt til å gjøre research selv, håper på mange flere fantastiske matopplevelser før jeg forlater Bali! Skal også sjekke ut hvordan jeg billigst kan ta en dagstur til Uluwatu, kan ikke dra herfra uten å ha vært innom der.

Tok en dusj og ord kan ikke beskrive hvor deilig det var med en dusj som både hadde varmvann OG godt trykk! For første gang på over en uke følte jeg endelig at håret mitt ble rent. Frokost er til og med inkludert i prisen her, basic men det er likevel bedre enn det de forrige i hostellene klarte å hoste opp! Jeg deler forresten rom med fire andre jenter, rart med rent jenterom - tror det er første gang jeg ikke er på mixed doorm.

Jeg har forresten tatt helt av i hodet mitt angående reise. Jeg hadde allerede før avreise på denne turen laget en liste (ligger ute på bloggen) over mine neste ønskedestinasjoner, nå tenker jeg på hele turer. Har lyst til å ta en tur der jeg kun fokuserer på å bli kjent med stedene jeg drar til, bli kjent med menneskene der, rett og slett bruke god tid på hvert sted og også ikke dra til like mange steder/land. Også har jeg lyst til å dra på en ren frivillig-tur. Altså reise og jobbe som frivillig med barn og mez dyr i forskjellige land! Har lyst til å haike min vei nedover Norge helt til storesøster i Stavanger, jeg vil coachsurfe rundt i Europa og jeg vil veldig gjerne bo et sted i utlandet for en periode, enten for å studere eller for å jobbe. I tillegg ønsker jeg å dra på ferier og møte noen av de fantastiske reisevennene jeg allerede har fått så mange av. Umulig? Nei! Absolutt ikke. Men èn ting om gangen, må prioritere hva jeg har mest lyst til - hele den lista blir nok ikke fullført men du kan ta deg fanden på at jeg skal få til noe av det. NÅ begynner det å gå opp for meg at jeg kan gjøre, klare og få til hva enn jeg vil her i livet!

En annen ting jeg gjerne vil få av brystet.. Jeg får ofte meldinger hjemme fra Norge der det står ting som "du er så heldig!" eller "åååh, heldiggrisen!!", eller bare total stillhet fordi noen mennesker ikke takler at andre har det sinnsykt bra. Jeg vil gjerne få ha èn ting helt klinkende, hundre prosent krystallklart; jeg er ikke heldig. Det er ikke hell som har ført meg hit, det var et valg jeg tok og deretter en rekke prioriteringer. Jeg har jobbet hardt for å kunne dra, for å kunne være der jeg er hver eneste dag. Jeg forstår (til dels) hvorfor folk sier det, men dere må vite at det sårer meg littegrann hver gang. Fordi dette har absolutt ingenting med hell å gjøre, rent bortsett fra at jeg er "heldig" som ikke har fått barn ennå, eller en kjæreste som kunne ha stoppet meg fra å dra, eller en haug med lån alle veier - men det er da vitterlig også noe jeg med åpne øyne har prioritert vekk. Så vær så snill, tenk dere om - hvis dere hadde jobbet hardt hver eneste dag for f.eks å bli godt trent eller miste en del kilo, hadde dere likt det om jeg kom bort og fortalte hvor ufattelig HELDIGE dere var? Det er nemlig samme greia. Man tar et valg, man er målbevisst, man jobber hardt og så er man i mål. For meg var det denne gangen synonymt med å dra på mitt livs reise.

Nok om fisk, en ny dag har snart passert og jeg er faktisk dødstrøtt til tross for at jeg ikke har gjort så altfor mye. Spiste frokost og gikk deretter ut i gatene, gikk så langt jeg orket i èn retning helt til jeg følte butikkene gikk over til dekor og slikt til hjemmet. Kjøpte noen få småting, og det var ikke billig (eller, ikke billig i forhold til normalen). Det meste jeg har kommet over av både klær og andre ting er av helt elendig kvalitet så jeg orker ikke kjøpe noe særlig, hadde planlagt å finne souvenirer til tantebarna men det er rett og slett ikke verdt å bruke penger på. Sjekket pris på shipping hjem til Norge, en pakke på rundt fire kilo med båt til Norge (tar 2-3 måneder) vil koste rundt 500k (rupi) og det er ikke så ille. Har reorganisert ryggsekken idag og samlet alt som skal sendes, ble rundt tre kilo så imorgen tar jeg det med til postkontoret. Godt å få vekk alt som bare tar opp plass og vekt i sekken!

Det ble en liten plage å finne et sted å spise lunch idag, jeg var ute etter en koselig kafé men fant liksom ingenting som fristet, kjøpte en smoothie et sted men den var ikke noe særlig så jeg gikk et annet sted for lunch, var absolutt ikke verdt pengene der heller så jeg var lettere frustrert da jeg gikk tilbake til hostellet. Tror jeg begynner å bli veldig klar for Australia nå, mange irritasjonsmomenter om dagen! Men mine siste dager skal nytes, imorgen tenker jeg og ei jente jeg deler rom med (Zara fra England) å dra til stranda og dagen etter en dagstur til Uluwatu. Jeg skal også sørge for å få både massasje og litt pampering før jeg forlater!

Ettermiddagen ble brukt til å reorganisere ryggsekken og Wolf of wall street i tv-rommet, snakke med nye folk og slappe av. Jeg og Zara gikk ut for middag, vi hadde tenkt oss til et sted hun hadde sett tidligere, nært stranden - det endte med at vi gikk helt til Kuta ved et uhell, haha. På veien så vi en moped med McDonalds på, det gjorde utslaget og vi gikk tilbake til hostellet for å ringe og få levert mat på døra. Det var altså ikke så enkelt som man skulle tro! Språkbarrieren var sterk i det telefonrøret, men de var raske og maten kom, korrekt ordre og fremdeles varm. Tror hele hostellet lo da budet sto utenfor døra til rommet vårt, er liksom ikke så vanlig som backpacker å gjøre sånt. Det ble faktisk det dyreste måltidet jeg har hatt på Bali så langt pga leveringsgebyret, men der og da var det verdt det - etterpå følte jeg meg forferdelig dårlig, som alltid etter junkfood, det var fremdeles verdt det bare pga historien det ble ut av det.

Nå har jeg tatt en dusj og skal prøve å lese litt i Harry Potter boka jeg fant her på hostellet (jippi, jula er reddet!), godt å slappe helt av etter en lang og varm dag.

Håper alle hjemme har det bra, xoxo

Fra Ubud til Canggu

Frøken lat blogger er tilbake igjen! Siste dagen i Ubud var jeg sammen med Satu og Ellen, Mike hadde vært på vulkantur siden grytidlig den morgenen så han ville sove og Felix dro altså kvelden før. Så vi jentene gikk for å sjekke om vi kunne få tatt piercing, alle tre ville ha et hull i øret men sjappa var stengt pga feiring i byen, egentlig var ca halvparten av butikker osv stengt denne dagen. De lokale hadde pyntet seg så fint, alle sammen, og i dagevis hadde vi sett dem dekorere gatene med disse svære bambusstokkene. Hva de faktisk feiret var det ingen som kunne gi en god forklaring på, jeg skal google det sånn at jeg iallefall kan vite det i ettertid.

Vi gikk for å spise lunch, Satu og Ellen hadde enda et sted på lista å krysse av. Such foodies! Det var ikke så lenge siden jeg hadde spist frokost så jeg koste meg med (atter) en banansmoothie, denne gangen en sunn, men nydelig versjon. Stedet vi var på hadde kvalitetsmat, men gud, så trege de var. I tillegg fikk jeg altfor lite veksel tilbake og da jeg prøvde å forklare dette forsto de ikke, eller så later de som. Ingen krise siden det ikke var mange tusen rupi det var snakk om, men irriterende likevel!

Denne dagen var det sinnsykt varmt ute så vi kjøpte is før vi gikk tilbake til hostellet for å være i skyggen. Ble litt tenkedag da jeg hadde fått noen kjipe nyheter hjemmefra så jeg trakk meg litt tilbake for en gangs skyld, slappet av og hørte på musikk. Senere dro vi ut for middag, Mike ble også med, spiste den beste pizzaen jeg har smakt så langt på reisen - har ikke spist mange av dem men det var et nydelig måltid.

Etter middag vandret vi rundt en stund før vi måtte tilbake siden Ellen måtte dra avgårde til flyplassen. Vi ble værende på hostellet resten av kvelden, jeg møtte nye, flotte folk med gode historier, tips og råd om diverse land og byer. Da jeg skulle legge meg fikk jeg selskap av en svær kakkerlakk på badet, alltid like koselig... Uæsj.

Neste morgen sto vi opp tidlig for å rekke drosjen til Canggu klokken syv. Turen gikk greit men sjåføren hadde store problemer med å finne fram siden hostellet ikke svarte da han prøvde og ringe. Men vi fant da fram til slutt, og da jeg gikk inn på hostellet kunne jeg ikke gjøre annet enn å le. Bildene jeg hadde sett da jeg booket overnattingen var i grunn lik virkeligheten - bare at virkeligheten så ut som bildene med en svær hangover. Noe slitent, kan man si! Men ellers virket det som et greit hostell. Etter langt om lenge fikk vi sjekke inn på et firemanns familyroom, vi var tre stk men Satu hadde en kompis (Jake fra Canada) som skulle slå seg på lag med oss senere på dagen. Min stor hickup denne dagen var at pga feiringen hadde alle vaskeriene stengt, og jeg begynte å gå tom for rene klær... Hater når det skjer!

Frokosten ble inntatt på en koselig kafé med sunn, god mat, etter det gikk vi for å leie scootere. Jeg har hørt diverse historier om korrupt politi som tar både ID og krever penger så jeg orket ikke ta sjansen på å leie en selv, derfor betalte jeg halvparten av Mikes leie og har sittet på med ham de siste to dagene. En veldig grei løsning! Først spiste vi god lunch og så måtte vi kjøre rundt hit og dit en stund for å finne stranda siden kartet vi fikk utdelt på hostellet var fullt av feil, men vi fant da rett strand til slutt og ble værende der en stund.

Da kvelden kom hadde Jake sluttet seg til oss og vi kjørte for å plukke opp en venninne av Satu før vi spiste middag. Atter en gang kjørte vi en skikkelig omvei men det gjorde ingenting, vi fikk sett mye, blant annet en nydelig kveldshimmel. Etter en bedre middag kjørte vi jenta (Katrina fra Australia) tilbake og resten av kvelden ble vi værende på hostellet og sjabbet med folk.

Møtte forresten ei jente fra Stavanger på hostellet, det var helt sinnsykt rart å snakke norsk til noen "live"! Men veldig koselig, da.

Igår våknet jeg tidlig som vanlig, det var siste fulle dagen til Satu og Mike så vi ville få mest mulig ut av dagen. Derfor spiste vi tidlig frokost, så tilbake til hostellet og sa farvel til Jake som skulle dra videre, og etter å ha levert skittentøy til vask skyndte vi oss ned til stranda. Etter lunch møtte vi Katrina igjen, og vi ble værende på stranda helt til sent på ettermiddagen. Etter middag så vi en film på hostellet før vi tok tidlig kveld. Det føltes veldig merkelig å gjøre noe så normalt som å sitte i sofaen og se en film, men på et vis var det veldig godt!

Inatt ble vi vekt av en hund utenfor som bjeffet som en gal i sikkert noe sånt som en halvtime i strekk. Vi var ikke særlige blide på den hunden, kan man si.

Idag har jeg sagt farvel til både Satu og Mike, sjekket ut av rommet og slappet av på en kafé noen timer. Får unnagjort en liten haug med småting som lå å presset på i bakhodet, det er alltid veldig deilig. I skrivende stund sitter jeg på hostellet og venter på at klokka skal bli fem så jeg kan gå og hente klærne mine. Det pessregner, øyner og tordner akkurat nå så det gjør ingenting at det fremdeles er to over igjen. Klokka seks kommer taxien og plukker meg opp, jeg har booket to netter på et hostell i Seminyak. Får se hvor lenge jeg blir værende, fortsatt seks dager igjen på Bali! På julaften vil jeg iallefall være på et fint og sosialt sted. Så det er altså "kort" sagt hvordan mine siste dager har vært, jeg trives men begynner å bli veldig klar for klimaforandring og Australia nå.

Håper dere har det bra hjemme, xoxo

Ubud i mitt hjerte

Hei igjen! Etter noen fantastiske dager her i Ubud er det på tide å oppdatere, idag er siste natta før jeg forflytter meg nærmere stranda. Som sagt fikk sjåføren meg trygt frem til Ubud og hostellet, forskjellen fra Sanur var øyeblikkelig! Mens Sanur kunne se ut som hvilken som helst by, egentlig, følte jeg tvert vi nærmet oss at Ubud var genuint og unikt. Aldri før har jeg sett noe lignende, egentlig, både med tanke på omgivelser og bygningene/husene. Vel, bortsett fra kanskje templene, jeg har ikke besøkt noen av dem men man kan se mye ved å bare vandre gatelangs og jeg har ikke særlig med behov for å se flere templer. En smule overdose på dem, kan man si!

Da jeg kom fram til hostellet var det like varmt som i Sanur bare med høyere luftfuktighet (iom at vi hadde beveget oss lengre inn på øya), jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg dryppet svette. Etter å ha sjekket inn og sett meg rundt i den såkalte loungen skjønte jeg kjapt at hostellet var et populært sted for backpackere, men akkurat da satt alle på hver sin duppedings. Jeg bestilte lunch i baren og etterpå gikk jeg ut i gatene for å få et overblikk over hvor jeg var lokalisert. Nedenfor hostellet bugnet det av butikker, alt fra særdeles fancy til vanlige souvenir/markedsutvalg. Restauranter og kafèer i fleng, templer rett i nærheten, spa/massasje - alt befant seg en liten gårunde unna hostellet. Jeg gikk ganske kjapt tilbake fordi det ble rett og slett for heftig med fuktigheten og varmen. Jeg kom i snakk med blant annet en fyr fra Brasil, han hadde vært her en stund og hadde mye bra anbefalinger. Hadde verdens dypeste samtale med ei jente fra Sverige, det er mye å fundere og filosofere over når man reiser - både når det kommer til seg selv og eget liv, men også hvordan man oppfatter land og byer, mennesker og såklart hvordan man ser på verden idag og hva man kan gjøre for å forbedre alle mulige ting. Så dere skjønner tegninga, samtalen var særdeles interessant og hun hadde masse gode tips å komme med ettersom hun har reist mye. Snakket også med ei jente fra Colorado (hun var bare så utrolig kul, elsket vesenet hennes! Har snakket masse med henne hver dag), hun hadde nettopp vært en lengre periode i Australia og det minnet meg på at jeg kanskje burde finne hostell for de to dagene jeg skulle være i Sydney. Det ble noen hektiske timer for hodet mitt! Jeg begynte å stresse fordi alle hosteller jeg kom over hadde en "10 night minimum" booking-grense pga jul/nyttår, og samtidig som jeg prøvde å finne ut alt det begynte jeg å gjøre research for hva jeg ville gjøre og hvor jeg ville dra her på Bali. En stund var jeg lettere panisk, men etter en god timeout med en øl og prat med andre folk hoppet jeg i det igjen og alt løste seg. Det har nemlig en tendens til å gjøre det når man reiser sånn som dette, ting faller liksom bare på plass av seg selv så lenge man ikke stresser med det! Så nå har jeg mine to netter i Sydney booket, på et hostell som virker utrolig kult. Har meldet litt med dem og de har utrolig mye gøy planlagt hele jula. Etter Sydney drar jeg til Melbourne, mest sannsynlig med en overnight-bus, før jeg hiver meg på en to ukers gruppetur og så tilbake til Melbourne for å forhåpentligvis møte noen av de fantastiske folkene jeg ble kjent med fra den andre gruppa på indochina-turen. Men vi får se hvordan alt blir! Imorgen drar jeg til Canggu, har hørt ekstremt mange anbefalinger fra masse folk og det stedet høres veldig fint ut, dessuten ble jeg kjent med noen folk her om dagen som skal dra dit samme dag som meg så jeg drar dit sammen med dem. Vi har faktisk booket samme hostell, også! Ene karen er fra England og jenta fra Finland, kvalitetsmennesker begge to. Da jeg først møtte dem var de fire solo-backpackere som hadde blitt kjent med hverandre, ei fra Nederland og en fra Tyskland, men jenta dro idag og gutten igår så nå er vi altså tre.

Jeg vurderte også Seminyak og Kuta før jeg bestemte meg for Canggu men jeg har hørt ymse rykter om at det er litt overbefolket osv så jeg tror kanskje jeg blir i Canggu også heller drar til Seminyak på dagstur om jeg føler for det, også kanskje til Uluwatu et par dager før avreise til Aus. Vi får se, tar det som det kommer!

Anywho, etter å ha ordnet alt som måtte ordnes på nettet var jeg sulten og klar for middag, jeg spurte om noen ville bli med og vi endte opp som en gruppe på fire. Ei jente fra Holland, ei fra Tyskland og en kar fra England. Trivelig middagsselskap og god mat! Tilbake på hostellet hadde strømmen gått, de fleste samles i loungen om kveldene så vi ble sittende der en god stund, koselig med levende lys og god stemning. Kom i kontakt med en masse trivelige folk fra bl.a Irland, England, Tyskland, Danmark, Sverige og Australia.

Hostellet har ikke super standard, sengene er ikke noe særlig, varmvannet var ikke-eksisterende på det første rommet jeg lå på og svært varierende på rom nummer to, ingen aircondition og mye insekter siden hostellet er som en liten jungel, men maten er grei og det er alltid masse flotte folk å snakke med, og som tidligere nevnt også veldig sentralt. Og såklart billig!

Min andre dag ble en sånn dag som jeg for alltid vil huske som en skikkelig fin dag. Siden mye av dagen før ble "sløst" på research var jeg mer enn klar for å bruke hele dagen på å gå rundt. Jada, jeg vet det er billig å leie både sjåfør og egen scooter, sykkel også, men jeg liker å gå! Enkelt å hoppe innom butikker jeg snubler over, kan ta bilder mens jeg går, stoppe og og sette meg ned som det passer meg - det er rett og slett enklere og siden Ubud ikke er så stort går det helt fint.

Jeg gikk altså rundt i gatene og stoppet innom enhver butikk jeg fant interessant, shoppet litt mens jeg sakte beveget meg mot markedet og også postkontoret. Markedet var ikke særlig stort, iallefall ikke i sammenligning med mange av markedene jeg har sett i en del andre byer. Postkontoret var jo såklart stengt, jeg hadde helt glemt at det var søndag. Men jeg fikk kjøpt både postkort og frimerker, og jeg fant en mailbox så nå er det postkort på vei hjem i posten til mamma, ekstramamma og pappa! Håper de finner veien helt frem.

Jeg ville gjerne finne fram til yoga-stedet jeg hadde blitt anbefalt så jeg gikk inn i ei gate, uten å stresse, og etterhvert hadde jeg egentlig gått meg bort litt men jeg likte det, Ubud er som sagt ikke så stort så man havner alltid der man skal være igjen, til slutt. Mens jeg sto og vugget litt på tærne og vurderte hvilken gate jeg skulle ta kom en ung kar gående, han spurte på gebrokkent engelsk om jeg hadde gått meg bort. Ja, sa jeg, men egentlig ikke! Denne karen viste seg å være en fransk kunstner, utrolig hyggelig og veldig ivrig etter å vise meg noe av arbeidet hans. Han ble kanskje litt for pågående for meg etter å ha spurt om stjernetegnet mitt for så å fortelle hvor godt mitt og hans stjernetegn passet sammen, men som kunstner er man vel en smule lidenskapelig i sin væremåte så da han spurte hvor jeg hadde tenkt meg for deretter å si at han visste veien og kunne kjøre meg dit på scooteren som var parkert rett i nærheten, sa jeg nå likevel ja. Det etter å ha takket pent nei til lunch, altså. Jeg lovte å legge ham til på facebook men siden jeg har laget meg en "regel" om å bare legge til dem jeg virkelig får en god tone med lot jeg den gå, han var uansett litt masete om den kunsten. Men veldig hyggelig og snill som ga meg skyss!

Jeg følte egentlig ikke for verken yoga eller massasje da jeg kom fram så etter litt vurdering bestemte jeg meg for å ta det neste dag. Jeg begynte sakte på veien tilbake, fremdeles på utkikk etter butikker å shoppe i. Havnet innom et supermarket og der ble jeg værende en stund ettersom det begynte å hølje ned mens jeg var der. Mens jeg sto utenfor kom jeg i kontakt med en lokal kar, vi beundret hverandres tatoveringer og han fortalte meg at broren hans hadde ei tatoveringssjappe rett borti gata. Jeg fortalte at jeg vurderte å ta ei lita tatovering mens jeg var på Bali og til slutt gjorde vi en avtale om å møtes neste dag for å dra innom broren. Han virket som en genuint grei kar så jeg sa at jeg ikke lovet noe som helst annet enn en kikk innom, og han fikk ikke lov til å bli forbanna om jeg ikke ville ta tatovering der. Done deal!

Denne dagen var jeg innom gud vet hvor mange restauranter og kafeer, ofte bare for en bananshake og å slappe av en stund. Jeg har det jo ikke travelt! På den ene restauranten møtte jeg et fantastisk kvinnemenneske fra Østerrike, vi snakket ikke sammen i mer enn kanskje en time men hun var bare så.. Så god! Godt hjerte, godt menneske. La henne til på skype, hun reiser mye så kanskje jeg møter henne et annet sted. Håper det!

Jeg spiste middag solo på en veldig fin restaurant, de var en hel gjeng ansatte og ikke mange kunder akkurat da så jeg fikk super service. Veldig god vegetar-lasagne, og utsikten var fenomenal. Rett overfor et nydelig tempel!

Dagen etter gikk jeg enda en runde rundt i Ubud, det er så mange gater med søte, små butikker at jeg blir egentlig aldri lei av å vandre rundt. Dro tilbake til yoga-stedet og ble med på en intro-time. Jeg er helt ærlig positivt overrasket over min egen respons til timen, jeg var ørlite skeptisk før jeg dro men etterpå var jeg helt bestemt på at dette er noe jeg vil fortsette med. Orker ikke prøve forklare i øst og i vest, så vi lar det bli med det! Under hele timen regnet det og det var skikkelig fint. Vi var heldige!

Etterpå dro jeg for å møte karen med tatoveringsbror. Vi kjørte bort dit, jeg hilste på broren og fikk se bilder av hva han har gjort tidligere. Etter litt snakk om pris og hva jeg hadde i tankene ble vi enige om at han kunne gjøre en skisse på frihand, men at hvis jeg ombestemte meg fikk han ikke lov til å bli sur. Det endte opp med at jeg ikke kunne gå derfra, jeg klarte ikke. Den så enda bedre ut enn mine idèer i hodet! Etter en delvis smertefull time (enkelte plasser gjorde ganske vondt mens andre steder gikk det helt fint) var han ferdig, og jeg var i lykkerus. De sier tatoveringer er avhengighetsskapende, vel.. Jeg tror dem. Hvem nå enn "dem" er!

Senere, etter å ha vært på hostellet en stund, dro jeg ut for å spise middag med ei fra Danmark (hun er SINNSYKT lik ei jente jeg kjent i Finnmark på barneskolen, jeg viste henne bilde og selv hun måtte innrømme at de lignet!), ei fra Canada og en utrolig snill og morsom kar fra Skottland. Han dro forresten dagen etter, han skulle hjem etter fire måneder reise. Jeg følte så sterkt med ham, når den dagen kommer for min del er jeg sikkert et vrak av motstridende følelser! Uansett, jeg spiste faktisk middag tidligere, alene, men for selskapet sin del ble jeg med og spiste dessert. Livemusikk til og med, dessverre var det jazz som i mine ører bare er hinsides irriterende på trommehinna. Øla her er forresten patetisk, har smakt to typer og det føles som å drikke vann! Surt, spesielt siden jeg neppe kommer til å unne meg særlig mye øl verken i Aus eller NZ.

Neste dag ville jeg være forsiktig med tatoveringen så jeg orket ikke gå så mye rundt omkring. Jeg slappet av på hostellet, lette opp et spa på tripadvisor som viste seg å være rett ved siden av hostellet - tok en massasje og manikyr. Ikke fantastisk, men en avslappende halvannen time! Senere fant jeg ut at det var idiotisk mye dyrere enn mange andre steder i Ubud, men hva kan man gjøre. Skal nok få en massasje til før jeg forlater, nå vet jeg iallefall hva prisen _ikke_ trenger å være!

Det var kvelende varmt så jeg var egentlig godt fornøyd med å holde meg i ro og i skyggen store deler av dagen.

Denne kvelden ble jeg kjent med gjengen jeg drar til Canggu sammen med imorgen, de inviterte meg med til middag og vi dro for et skikkelig indonesisk måltid, delvis fordi det var Felix' siste kveld i Indonesia og delvis fordi jentene (begge vegetarianere) hadde det som en del av deres restaurant- to do liste. Tilbake på hostellet spilte vi kort en stund før alle tok tidlig kveld.

Nå blir det sinnsykt langt her, igjen(!), så jeg får oppdatere om min siste dag i Ubud neste gang jeg stikker innom. Lang historie kort, jeg har virkelig nytt tiden her i Ubud men jeg er også veldig klar for å flytte på meg nå. Selv om det fremdeles er mye jeg kunne sett og gjort føler jeg meg veldig fornøyd med hvordan jeg har utnyttet tiden her! Håper dere hjemme har det bra, xoxo

Ps, legger ved bilder imorgen, forhåpentligvis har vi mer stabilt wifi på neste hostell.....

Thailand -> Bali

Åj, det blir visst en treg oppdatering denne gangen, også! Sist gang hadde jeg vel akkurat avsluttet min siste kveld i Phuket by og skulle dra tilbake til Patong. Jeg dro ganske uniddelbart neste morgen, sjekket ut og fikk veiledning fra det hjelpsomme ekteparet som drev hostellet, om hvilken buss jeg skulle hoppe på hvor. Tok med meg den australske jenta som sjekket inn kvelden før, for å vise henne hvor hun skulle gå for å komme hit og dit. Midt i en setning ser jeg bussen min og måtte faktisk bare løpe, ropte tilbake og ønsket henne lykke til på reisen mens jeg sprang og hoppet på bussen midt i et kryss. 30baht for turen ned til Patong! Med taxi ville det sikkert ha kostet 500-600baht. Bussen kjørte så og si rett forbi Bodega så jeg var storfornøyd med situasjonen. Etter en avslappet og særdeles varm formiddag rundt i Patongs gater sjekket jeg inn på hostellet klokka ett, og straks etter møtte jeg et kvinnfolk som skulle sove på samme rom, kom i snakk med henne, viste seg at hun kjente han ene karen som også sov på samme rom - endte med at vi alle dro ut for drinker, men før det fikk jeg skypet med Maria i en god time, det var som balsam for sjela. Godt å lande litt iblant med å ringe hjem, av og til føles alt rundt meg og "hverdagen" her generelt så ekstremt uvirkelig for meg! Uansett, jeg tok det veldig rolig på byen siden jeg skulle opp klokka seks for å dra til flyplassen, men jeg rakk da noen siste Chang's (lokal øl), en tur innom ladyboy kabaretshow og en rooftop-bar. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av kabaretshowet men etter å ha beundret disse skapningene for deres imponerende innsats både når det kom til kropp (de så helt smashing ut!), sminke og kostymer fant vi kjapt ut at det egentlig var litt kjedelig. Rooftop-baren vi dro til var noe overvurdert, spør du meg, men det er vel fordi jeg har baren i Bangkok frisk i minnet fremdeles - det skal en del til for å slå det.

Han ene karen (fra Tyskland, forresten) spurte meg hvorfor det var så sinnsykt mange nordmenn i Phuket, det morsomme ved det er at jeg ikke har sett snurten av en eneste èn! Jeg vet at Thailand og Phuket er et populært reisemål for nordmenn og jeg holder alltid et øre åpent for norsktalende folk rundt meg men jeg hadde virkelig ikke observert noen. Rart!

Den kvelden ble den første kvelden der jeg faktisk følte meg litt ukomfortabel. Det hadde nemlig sjekket inn en skikkelig gamling på rommet, da snakker vi 60-70 år, og av en eller annen grunn fant jeg dette ulomfortabelt. Kanskje fordi det er så sjeldent man ser såpass gamle mennesker på hosteller, man blir liksom litt skeptisk. Men jeg fikk da noen timer søvn og etter en kjapp morgenrutine pluss pakking sjekket jeg ut og ble plukket opp av sjåføren hostellet hadde booket for meg kvelden før. Denne morgenen tok jeg et valg som skulle vise seg å bli en skikkelig øyeåpner; mens jeg satt i drosja ble jeg enig med meg selv om at denne dagen skulle jeg ikke stresse. Jeg skulle ikke føle meg redd eller utrygg, jeg skulle ikke være usikker men stole på at alt ville gå bra og om noe skulle skje så ville det ordne seg. For å si det sånn - det ble den mest behagelige reisedagen jeg har hatt siden jeg dro hjemmefra. Jeg har alltid visst at "livet blir hva du gjør det til" og what not, men å se det så krystallklart at det faktisk er stort sett opp til meg hvordan en dag kan utforme seg - spesielt en hektisk dag, det var en utrolig befriende og styrkende følelse. Vet ikke helt hvordan denne forklaringen gikk, jeg forstår det iallefall og jeg håper dere også gjør det.

Til og med da jeg ble tatt inn på et kontor og måtte gjøre opp for de tre dagene med overstay i Thailand - knusende rolig. Da flyet ble forsinket - ingen problem. Da jeg et øyeblikk ikke var sikker på hvor jeg skulle gå - fant ut av det rimelig kjapt, uten stress. Så deilig!! Jeg kan liksom ikke få det sagt klart nok for en god opplevelse det var for meg, det er så godt å se at jeg begynner å bevege meg bort fra de uvanene og personlighetstrekkene jeg virkelig ikke liker ved meg selv.

Jeg kjøpte forresten solkrem på taxfree'en, og det var en intenst omstendelig prosess. Solkremen måtte pakkes og forsegles, de måtte forsikre seg om at jeg forsto at den ikke måtte åpnes før jeg var fremme i Denpasar, kredittkort måtte leveres inn, underskrifter i hytt og gevær, kort sagt et himla styr. Men verdt det, jeg fikk endelig kjøpt en god, ikke dyretestet solkrem. Flyturen fra Phuket -> Kuala Lumpur var fin, vi fikk god (ja, god!) flymat og jeg hadde dessuten en hel rad for meg selv. Luksus! Vel fremme i Kuala Lumpur ble det litt ventetid også, neste flyreise ble også veldig fin. Jeg så den nye ninja turtles-filmen og fikk atter en gang bekreftet at jeg ikke er lik meg selv hjemme i det hele tatt - jeg begynte nesten å gråte ved flere anledninger under filmen. Så sinnsykt lettrørt! Føler meg som den blautfisken, haha.

Da jeg kom ut av flyplassen i Denpasar ble jeg umiddelbart "nedkjørt" av taxisjåfører, som vanlig. Ene karen var så plagsom at det ble ubehagelig til slutt, men jeg kom meg unna og etter å ha observert en stund fant jeg en tillitverdig taxi med satt pris som tok meg helt til hotellresepsjonen i Sanur. Jeg var utrolig fornøyd med valg av hotell, rommet var fint og badet av god standard, hotellet i seg selv var utrolig koselig og idyllisk, og veldig godt plassert. Jeg gikk bare ut på gata (hotellet lå gjemt bort i en sidegate, unna trafikkstøyet) og fant umiddelbart en minimart, etter to minutter gange fant jeg en koselig restaurant der jeg bestilte pizza med hjem. Etter mat og en dusj skypet jeg (endelig!!) med Frida, igjen var det balsam for sjela og jeg gleder meg allerede til jeg kommer hjem - ikke at jeg vil hjem, men at jeg gleder meg til å se alle mine kjære igjen.

Neste morgen tok jeg det fullstendig kuli, jeg brukte en del tid på å finne ut hvor jeg ville dra, jeg ønsket å komme meg til et sosialt hostell. En natt på hotellet var akkurat det jeg trengte men i lengden liker jeg best å være der man kan bli kjent med nye mennesker og finne på ting sammen! Opplevelser ER som regel bedre når de deles sammen med noen. Etter anbefaling fra Rux om hostell i Ubud samt en kikk på kartet bestemte jeg meg for at jeg ville dra dit, alle jeg har møtt som har vært på Bali snakket veldig varmt om Ubud. Så jeg sjekket ut og booket sjåfør via hotellet, turen tok rundt en time og allerede før jeg var fremme på hostellet var jeg forelsket i Ubud. Det lille jeg så av Sanur føltes som hvilket som helst sted, men Ubud føles virkelig som Bali, jeg kan ikke engang prøve å forklare stedet - det er rett og slett unikt.

Tenker jeg blogger igjen senere om dagene så langt her i Ubud, blir så langt! Håper dere hjemme har det bra, xoxo

Et sabla styr

Såå... Gårdagen ble en jævlig lang dag, for å si det rett ut. Vi spiste frokost sammen hele gjengen, pakket ferdig, sjekket ut og ble fraktet ned til kaia (gratis fra hotellet til og med), det var så trist å forlate min fantastiske bungalow Nede på kaia fikk vi klistremerkene våre og etter en god times venting måtte jeg si farvel til de flotte folkene jeg hadde fått så mange fine minner sammen med. De skulle i èn retning og jeg en annen! Så utrolig trist å si adjø, men jeg får iallefall se Keith og Danielle om en måneds tid i Australia. Det blir knall!

Båtturen gikk fort i og med at jeg duppet av stort sett hele turen, vi kom fram til siste stopp og gikk på bussen. Trodde et øyeblikk jeg skulle besvime inni der, fytti katta for en varme.. Etter rundt om en times kjøring skulle vi av bussen for så å hoppe på en ny - og her gikk noe galt, tror jeg. Det var kaotisk da alle fikk beskjed om å "get off the bus!!" for så å måtte finne bagasjen sin, og finne ut av hvilken buss som var rett, det endte med at jeg hoppet på en taxi-tuktuk som kjørte oss til en transfer. Greit nok det, men det var liksom noe som føltes feil, vi var de eneste der og etter noen minutter angret alle på at de ikke bare ble igjen. En mann der tok folk til side og ga dem beskjed om at de måtte betale trehundre baht for en minibuss de skulle ta når de kom fram til Phuket, dette var det noen smarte hoder som skjønte at bare var bullshit fordi vi skulle jo til bussterminalen og derfra til Phuket town og Patong var det ikke så langt, kom dessuten til å være taxier der. Jeg kom i kontakt med tre stk fra Australia, han ene karen var så snill at han tipset de andre som var der om at dette var bare tull og at vi garantert kunne få billigere transport når vi kom dit. Etterhvert kom det, takk og lov, flere folk, vi kjente igjen mange av dem fra bussen så vi kunne iallefall puste ut og være sikre på at vi skulle komme oss til Phuket, i det minste. Etterhvert som folk ankom gikk denne karen fra Australia rundt og ga folk en "heads up" om den dyre minibuss-billetten, det resulterte til slutt i at de to mennene som hadde med billettsalget å gjøre, nærmest truet Scott (karen fra Australia). Det ble en særdeles ekkel stemning i "leiren", og vi alle ønsket mer enn noe annet å komme oss til helsikke bort derfra. Etter noe sånt som to timer venting fikk vi endelig gå på bussen, vi fikk høre fra to jenter som hadde vært på samme sted en uke før at de hadde blitt ranet for penger fra bagasjen deres mens den var på bussen, flott, enda mer å bekymre seg for. Jeg har heldigvis aldri noe særlig verdifullt i den store ryggsekken min men det føltes likevel ekkelt. Så, etter enda mer venting på at bussen faktisk skulle kjøre, tok vi på tur i sneglefart mot Phuket. Èn gang stoppet vi uten noen som helst synlig grunn, èn gang for å fylle drivstoff og enda en gang bare fordi bussjåføren trengte 15min pause. Klokka var sikkert blitt midnatt (jeg dro fra Ko Phangan klokka halv ett!) da vi endelig stoppet, en kar fra Tyskland kunne vise meg på telefonen at vi var en eller annen plass utenfor Phuket. Her sto det minibusser og ingen drosjer, men jeg endte opp med å bare betale hundre baht og ble kjørt til døren på hostellet, tror det var en god deal. I samme minibuss satt det et par karer fra Belgia pluss en fra England, de to fra Belgia hadde faktisk vært i Narvik og Lofoten så det var morsomt å for første gang kunne snakke litt om hjemplassen, ikke bare landet mitt på generell basis. Jeg var fremme på hostellet klokka ett på natta, noe forvirret gikk jeg inn i verdens minste resepsjon der det satt en gammel mann i pysjamas. Han scannet passet mitt og beholdt kopien, det syns jeg var litt merksnodig, men la gå. Han virket som en ålreit type, iallefall! Betalte for rommet og ble vist til et veldig rent og fint firemannsrom der det lå ei jente og sov. Jeg hoppet rett i seng, fullstendig utslitt.

Imorrest sto jeg tidlig opp da jeg våknet av at den andre jenta hadde stått opp, hun var fra Tyskland og skulle på tur med elefanter idag. Jeg gikk ned for å finne ut om de hadde internett og frokost her, etter å ha funnet ut at wifi funket bra så jeg at det eneste spiselige på kjøkkenet var skiver og syltetøy. Oh, well, tenkte jeg, en bedre lunch senere, da. Jeg fikk se på et kart fra den gamle mannen i resepsjonen, det skulle altså vise seg at jeg ikke befinner meg særlig sentralt til noe som helst. Pokker. Jenta fra Tyskland kunne fortelle at det var en 7eleven i nærheten så det var da noe. Jeg gikk umiddelbart på nettet for å se om jeg kunne booke noe på Bodega for natta, der hadde de bare enkeltrom så jeg booket heller for morgendagen da det viser seg at Patong faktisk er nærmere flyplassen enn jeg er nå - snakk om å ta feil. Sånn går det når man sitter en halv evighet og leter etter hosteller, man velger på måfå til slutt! Men jeg klager ikke, jeg føler meg trygg her og hostellet i seg selv er veldig rent og fint.

Jeg spiste et par skiver toast og brukte litt tid på google og tripadvisor i håp om å finne noe å gjøre i nærheten. Til slutt spurte jeg den gamle mannen om hvor nærmeste område for shopping var, han ga noen vage forklaringer og jeg tenkte at, vel, jeg får bare gå ut og se hvor jeg havner. Jeg hadde gått i ca to minutter og allerede hadde flere motorsykler gaulet og fløytet etter meg i håp om at jeg trengte taxi. Ikke pokker om jeg setter meg på en av de der, jeg skal vedde på at de kommer til å prøve og ta kraftig overbetalt, også! For å si det mildt så er jeg passe lei av mas, pruting og følelsen av at folk prøver å lure meg til å betale for mye for ting, jeg gleder meg til å komme til Bali - selv om det garantert er noe av det samme der også så vil det iallefall være noe nytt.

Jeg fant da fram til en 7eleven etterhvert, aner ikke om det var den hun fra Tyskland snakket om. Så prøvde jeg å ta ut penger men fikk beskjed fra maskinen midt i transaksjonen om at "sorry, this ATM is out of order for some reasons", etter historien de australske folka jeg møtte igår, fortalte, ble jeg lettere panisk av den beskjeden (de fortalte om en kar de møtte som hadde mista enormt med penger pga at han hadde prøvd å ta ut fra tre forskjellige ATM's og alle endte med å ikke gi ham pengene, men de var trukket fra kontoen hans!), jeg skal sjekke ikveld om det faktisk ble trukket (Edit: ingenting trukket så langt, fjoh!)

Ettersom jeg gikk nedover gata følte jeg at alt bortsett fra 7eleven og en del hosteller, så veldig lokalt ut. Jeg møtte på svært få turister og følte meg generelt veldig utilpass og bestemte meg etterhvert for å snu. Gikk i en annen retning, samme skjedde. Gikk tilbake til hostellet for å prøve å finne et sted å spise i nærheten, men problemet er at meg og kart ikke er så veldig gode venner! Jeg ble dritt lei og gikk ut igjen, tok denne gangen til venstre og fortsatte å gå helt til jeg så klokketårnet som jeg husket gutta fra minibussen snakket om. Jeg snublet over en liten kafé der jeg kjøpte en sandwich, fant en bokbutikk men ikke med bruktbøker (jeg skal få byttet inn Lonely Planet-boka mi), ble dritt lei igjen og gikk tilbake til hostellet.

Det var ca ingen på hostellet, jeg så en gutt men han virket ikke som den sosiale typen så jeg orket ikke prøve å komme i kontakt med ham. De hadde en katt på hostellet og det føltes veldig hjemmekoselig generelt, jeg slappet av en stund siden det uansett var midt på dagen og steksol ute.

Spurte ekteparet som driver hotellet om et bra sted for massasje/pedikyr og denne gangen tok fruen over og jeg fikk med et kart. Litt forvirret snublet jeg meg bortover, fant fram til slutt! Tok både pedikyr og manikyr, så utrolig deilig å bli bortskjemt. Resultatet på manikyren ble så som så, men la gå - fint å ordne neglene uansett. Håper det er billig på Bali også, blir verken massasje eller noe lignende på meg noe sted fra Australia og utover!

Da jeg var ferdig gikk jeg rundt i gatene litt, kikket innom et par butikker og vurderte å spise, men det var ikke så lenge siden lunch så jeg droppet det.

Etter et sabla mas om taxi langs gatene var jeg endelig tilbake på hostellet, var perfekt vær for å kjøle seg ned med en is eller to så jeg passet på å få i meg overdose på kalorier idag også - viktig, det!

Som dere til nå sikkert har forstått har jeg altså brukt store deler av dagen på å gå fram og tilbake, jeg gjorde det en siste gang for å finne et sted å spise middag og kjøpe med noe frukt til frokost imorgen. Etter en lang skype-samtale med mamma og lillesøster hoppet jeg i dusjen, etterhvert kom også den tyske jenta tilbake og vi satt lenge å snakket sammen på rommet. Det lynet og tordnet en stund, og som forventet regner det nå kattunger. Kom også en australsk jente på rommet nå nettopp, jeg har allerede kommet meg i seng selv om klokka bare er ti.

Imorgen drar jeg bort til Patong igjen, har booket min siste natt i Phuket på Bodega igjen. Veldig fornøyd med det! Nå er det natt her, håper dere har det bra hjemme, xoxo

Fullmoon party

Neste morgen våknet jeg av at en fugl plystret, det tok lang tid før jeg forsto at det ikke var en person som sto utenfor og plystra som en gal! Haha. Etter frokost tok vi en tuktuk et stykke lengre ned på øya for å shoppe litt, jeg fikk kjøpt en skjorts og en topp med "fullmoon party" trykt på - da var jeg klar for kvelden. Kjøpte også noen øredobber og ny forsyning med myggspray. Vi dro tilbake og spiste lunch på en sykt billig restaurant rett ved hotellet, og mens vi satt der var vi vitne til en moped-ulykke. Har en mistanke om det var alkohol innblandet, to ble skadd - han ene trenger definitivt hudtransplantasjon for det såret så ikke bra ut i det hele tatt. Den andre karen fikk seg en skikkelig smell i hodet, men ingen av dem hadde forsikring og derfor valgte han som slo hodet å ikke dra til sykehuset - ren idioti spør du meg, han var i sjokk og følte seg dessuten svimmel. Jaja, håper det går bra med dem begge, selv om ingen av dem brukte hjelm er jeg uansett sikker på at jeg ikke kommer til å leie scooter her, jeg ønsker ikke å ende opp på sykehus under reisen i mitt liv!

Etter lunch hoppet vi i badetøyet og gikk ned til "stranda" ved hotellet, det er ikke mye til strand men de hadde solsenger og det var vi glade for. Mens jeg lå der og slappet av ble jeg truffet av noe hardt i hodet, jeg spratt opp for å se hvilken idiot som kastet noe på meg - det gjorde jo vondt! På bakken lå det en grønn slags frukt og jeg var mildt sagt forvirret. Keith hadde hørt lyden og kikket umiddelbart opp, joda, jeg hadde akkurat blitt truffet av et kokosnøtt-frø! Frø og frø, det var på størrelsen med en kiwi. Jeg vet ikke hvor lenge vi lå der og lo, hysterisk artig i ettertid. Latter til side ble vi litt nervøse for at en av de store kokosnøttene skulle falle og treffe oss så vi flyttet oss unna, tipper vi ikke hadde hatt mye å le av om en av de hadde truffet oss!

Etterhvert kom det en regnskur og vi trakk oss tilbake til strandbaren for en øl. Her møtte vi et par fra California, de har tilbydd seg å vise meg rundt når jeg kommer dit - gjett om jeg ble glad! Kan nesten ikke vente. Vi hoppet i bassenget alle mann, bør der en stund før vi gikk for å spise middag. Valgte et hamburgersted, absolutt en av mine topp ti beste burgere! Så bar det tilbake til hotellet for å gjøre oss klar til fullmoon party.

Etter en øl på hotellet gikk vi bort til hostellet kjæresten til David bodde på, hun reiser med noen venninner så jeg hadde ikke møtt henne før. På hostellet var det god stemning og masse folk, jeg fikk tre fremmede jenter til å male meg med selvlysende maling, etterpå var jeg så fargerik som jeg aldri har vært! Klokka nærmet seg tolv og det var tid for å dra nedover til stranda, vi hoppet på en minibuss og etter en humpete tur var vi nede ved festområdet. Vi betalte oss inn og hoppet inn i mengden. Det var helt sykt med folk! Skal visstnok være alt fra 10.000 til 30.000 mennesker på fullmoon party, de arrangerer både halfmoon og før- og etterparty men naturlig nok kommer flest folk til fullmoon. Vi var en ganske stor gjeng med oss fire, kjæresten til David + hennes tre venninner så etter å ha brukt mye energi på bare å holde oss samlet fant vi ut at jeg, Danielle og Keith ville gå for oss selv. Det ble straks mye enklere men det var likevel slitsomt å kjempe seg gjennom mengden, passe på drinkene våre som hauker (for at ingen skulle få mulighet til å slippe noe oppi dem) så vi fant et sted på stranda hvor det ikke var så folksomt. Jeg tok det veldig rolig med inntaket, det fins mange syke mennesker der ute og jeg ville altså ikke risikere at noe skjedde. Etter bare en halvtime ble den vanntette taska jeg bar på med pengene og telefonen, ødelagt, derfor måtte jeg passe ekstra godt på den også. Men alt det til side så hadde vi en utrolig fin kveld, vi prøvde å holde oss våken til soloppgang men Danielle ble veldig sliten rundt om fire så da tok vi en tuktuk til hotellet. Etter å ha gjort meg klar for senga kom likevel Danielle på døra og spurte om jeg ville gå ned til stranda på hotellet og se soloppgangen, jeg gikk ned men etter å ha venta en stund ble jeg lei og gikk hjem til sengs.

Neste dag gjorde vi egentlig ingenting fornuftig, tilbrakte noen timer ved bassenget, spiste de gode burgerne igjen, hentet klærne mine fra vask og pakket litt, slappet av og så på tv (for første gang siden jeg dro hjemmefra). Tok tidlig kveld og fikk en god natts søvn, det trengtes!

Imorges våknet jeg tidlig, lå lenge i senga og slappet av før jeg spiste en god frokost (pannekake med frukt, mmm). Etterhvert sto også Danielle og Keith opp, vi lå ved stranden en stund før det skyet over, jeg gikk for lunch og en tur innom 7eleven og fant en atm før jeg gikk tilbake. Så måtte jeg bruke en del tid på å lete opp hostell i Phuket, har et par dager der før flyet mitt til Bali.

Gikk opp langs veien og fant et bookingfirma, fikset billett med båt/buss tilbake til Phuket, vurderte fly en stund men det kostet ca fem ganger mer - valget var derfor enkelt! Senere slappet vi av ved stranda, jeg fikk skypet litt med Sofie mi (alltid godt å ringe hjem til mine kjære!) og senere dro jeg innom hotellet ved siden av siden jeg hadde hørt fra et par vi har vært sammen med idag (fra California, vet ikke om jeg nevnte dem tidligere men jeg skal møte dem når jeg kommer dit - gleder meg allerede!) at de hadde god pizza der. Ble møtt av et utrolig hyggelig personale, de ble så glade da de hørte at jeg ikke bodde der men likevel kom dit for pizza, fikk til og med en gratis drink! Haha. Tilbake i bungalow'en pakket jeg litt, gudene må vite hvordan jeg skal få plass til alt, det sier jeg hver gang men jeg får på magisk med meg alt hver gang, uansett.

Nå blir det ikke lenge før jeg tar kveld kjenner jeg, har en lang dag foran meg imorgen! Avreise herfra klokka halv ett og er ikke framme i Phuket før rundt ti imorgen kveld. Håper jeg finner enkelt fram til hostellet, på nettet sto det at det var nært busstasjonen så jeg satser på at jeg kan gå dit, får bare spørre meg frem. Vel, gonatt når den tid kommer, både for dere og meg!

Xoxo

Lat blogger

Hei! Sen oppdatering igjen, tiden går unna når man har det gøy og jeg har hatt noen utrolig fine dager. Sist gang dere hørte fra meg hadde jeg vel akkurat begynt på dag to i Phuket!

Jeg, Liam og Tyler (altså to av romkameratene mine fra dagen før) tok en tur på stranda etter å ha sovet ut og spist sen frokost. Nav (fra Canada, hun var med forrige kveld også) joinet oss etter en stund, og om vi var slitne så var det ikke en dråpe i havet mot henne, hun ble nemlig igjen på en av barene der vi fikk free shots av eieren, hun og eieren tok den helt ut. Uansett så er det ingenting som er bedre enn å ligge på stranda og gjøre ingenting dagen derpå! Etter noen timer pakket vi sammen og trasket rundt i gatene, jeg var ute etter en veske og falt for en (falsk, vel og merke) Mulberry som jeg er svært stolt av at jeg gjorde tidenes pruting på - endte opp med å betale ca hundreogførti norske kroner. Så gikk vi for å spise middag, han siste karen jeg hadde delt rom med, fra Tyskland, ble også med oss. Senere dro vi ut for drinker, plukket med oss jenta som erstattet meg på firemannsrommet, Alegra fra Australia. Etter en liten barrunde forsvant guttene for oss så jeg og Alegra dro ned på stranda for en liten pause fra elleville Bangla Road. Man knytter så enormt fort bånd med folk man møter og liker, derfor var det faktisk litt trist da Alegra dro videre allerede neste dag, for ei kul jente!

Vet ikke om jeg har nevnt det før men hostellet jeg bodde på heter Bodega, og selv om dette var min første erfaring med hostell så må jeg få si at jeg var utrolig fornøyd med valget. Til tross for at det var litt vanskelig å finne fram pga at de ikke har noe særlig til skilt så er beliggenheten veldig bra, litt på siden av all liv og røre men du har det likevel rett i nærheten - både butikker, utelivet og stranden. Selve hostellet opplevde jeg som rent og ryddig, de ansatte var profesjonelle men avslappede, og viktigst av alt (for meg) var de overhodet ikke kjip på info, og uansett hva jeg hadde slags spørsmål så gjorde de sitt beste for å finne svar. Rommene var lyse og fine, jeg var fornøyd med både seng og bad. Også hadde vi våre egne sikkerhetskap inne på rommet med nøkkel og mulighet for å sette på lås. I tillegg var internettet bedre enn på mange hoteller jeg har vært innom den siste måneden. Må også nevne at maten var over snittet god! Prisene på drikke kunne vært lavere og de kunne gjort en større innsats for å samle gjestene, det er tross alt for det meste backpackere som kommer innom og mange andre hosteller, som f.eks et jeg var innom igår, strekker seg ganske langt for å få fram det sosiale og opprettholde et miljø som backpackere ønsker å være i. Men stort sett så var jeg veldig fornøyd altså, og om jeg noensinne skal tilbake til Phuket kommer jeg til å dra dit igjen!

Patong beach ble fort et sted jeg likte godt, følte man fikk litt av alt - men samtidig så går det ikke lange tiden før man kjenner på følelsen av at man har fått med seg det som er å se der. Selv om jeg kanskje burde ha utnyttet tiden bedre og flytta på meg tidligere så er jeg glad for at det ble som det ble siden det skulle vise seg at jeg dro sammen med Danielle, Keith og David (kjenninger fra den andre gruppa vi reiste sammen med forrige måned) til Ko Phangan og fullmoon party!

Dag tre startet med et smell for min del, jeg var sånn passe redusert etter en heftig kveld på byen og det ble derfor en treg formiddag, men jeg fikk etterhvert i meg frokost og sagt hadet til Liam, Nav og Alegra som alle skulle dra videre til Kho Phi Phi. Jeg og Tyler tok turen til stranda igjen, der tilbragte vi noen deilige timer i sola. Senere måtte jeg si hadet til Tyler, han hadde en Kontiki-tur (gruppetur) å rekke. Etter en lang dusj og en real ompakking av sekken gikk jeg ned i baren/resepsjonen for å ta en øl. Satt sammen med noen av de ansatte pluss et par andre som faktisk ikke bodde på hostellet men andre steder i nærheten, de bare kom innom fordi de likte seg på Bodega. Så dro jeg for å møte Becky, Jess, Danielle, Keith og David, det var de to førstnevntes siste kveld før de skulle reise tilbake til Australia så vi ville ha en siste, morsom kveld sammen. Jeg har blitt så glad i dem alle så fort, mens vi alle var i grupper snakket jeg med dem iblant og jeg hadde alltid en kjempegod tone med alle sammen, derfor var det ekstra gøy å kunne tilbringe tid med dem på "ordentlig", det ble en veldig bra kveld ut av det.

Siste dagen i Patong våknet jeg sent etter å ha tvunget meg til å sove etter at jeg som vanlig våknet klokka seks. Da jeg sto opp var jeg alene på åttemannsrommet, jeg hadde ingen intensjoner om å stresse og brukte derfor god tid både på dusj og pakking. Klokka elleve måtte jeg sjekke ut, så gikk jeg for å møte halvparten av gjengen fra kvelden før. Spiste en god frokost før vi nøt hele formiddagen på stranda. Senere dro vi for å møte og si farvel til Becky og Jess, de hadde bodd på et ganske fancy hotell så vi snek oss til å kose oss ved bassenget der en stund før jentene måtte dra. Helt utrolig hvor trist jeg var, vanligvis tar det ganske lang tid for meg å knytte meg til folk men her ute i verden gjelder tydeligvis ikke det lengre!

Senere måtte jeg begynne å tenke på hva jeg skulle gjøre, jeg hadde vurdert en firedagers seiltur booket via kilroy men siden jeg fremdeles ventet på svar angående det, var jeg veldig usikker på hva jeg ville gjøre. Danielle og gutta ville ha meg til å bli med dem til Ko Phangan, og jeg hadde jo hatt lyst til å dra på fullmoonparty men ikke turt siden jeg er alene jente - så når sjansen bød seg til å dra sammen med en gjeng flotte folk kunne jeg simpelthen ikke takke nei. Derfor sjekket jeg inn på samme hotell som dem, noen minutter borte fra Bodega, fikk booket bungalow på samme resort og buss/båt til Ko Phangan på èn og samme kveld. Piece of cake! Det ble en del dyrere enn jeg egentlig ønsket (selv om det fremdeles er latterlig billig ifh til Norge) for den bungalow'en, men jeg ønsket å prioritere min egen sikkerhet og da fristet det ikke å sjekke inn på ti-mannsrom på et hostell som dessuten var et stykke unna de andre. Og med tanke på hvor utrolig fin bungalow'en viste seg å være kan jeg med hånda på hjerte si at jeg ikke angrer!

For første gang på over en måned hadde jeg mitt eget rom for meg selv den kvelden, for en luksus det var! Selv om hotellet var veldig basic så var jeg i lykkerus. Neste morgen måtte vi opp tidlig for å være klar da minibussen skulle hente oss. Vi gikk innom 7eleven først, men dumme oss kjøpte ikke frokost - det var en skikkelig tabbe. Vi visste nemlig ikke hvor lenge vi skulle være på bussen, eller om vi kom til å stoppe noe sted, det resulterte i at vi seks timer senere var noe utsultet. Vi tilbrakte bare en time i minibussen før vi ble flyttet over til en stor buss, så kjørte vi en halv evighet før vi ble bedt om å gå av bussen og inn på transfer for å få "billett" til båten (et klistremerke, faktisk). Heldigvis solgte de mat og vi hadde mer enn nok tid å slå ihjel. Etter langt om lenge hoppet vi på bussen igjen, og etter atter en times kjøring kunne vi gå ombord i båten. Usikker på hvor mange timer vi var i båten men etter mørkets frambrudd var vi endelig fremme og kunne ta en tuktuk til hotellet. Det begynte å regne så vi spiste bare en lett middag og trakk oss tilbake til bungalow'ene. Jeg fikk pakket ut av ryggsekken, den har blitt så tung! Rart med det. Etter en dusj ryddet jeg i alle sakene mine, godt å ha det på stell når det plutselig kan bli mye stress.

Inatt blir fjerde og siste natta i min elskede bungalow, tenker jeg oppdaterer om hvordan dagene her i Ko Phangan har gått, ikveld. Ha en fin dag alle sammen, håper dere har det bra hjemme!

Xoxo

Having a blast

Hei! Etter at jeg sjekket inn igår innså jeg at det faktisk var tre gutter jeg skulle dele rom med, jeg snakket med to av dem og de virket som gode karer. Han ene, Tyler fra Canada, inviterte meg med på stranden og det kunne jeg jo såklart ikke si nei til, så vi tilbrakte noen timer i sanden og bare slappet av og ble kjent. Jeg tok ikke med solkrem så gjett hvem som hadde hummer-armer og rudolfnese senere..

Tilbake på hotellet spiste jeg en enkel sandwich til middag og senere skulle jeg dra for å møte Becky og de andre. Inviterte Tyler med, han igjen inviterte alle som satt i baren på hostellet og de fleste ble faktisk med, inkludert den andre gutten jeg delte rom med (Liam fra Canada). Så morsomt! Ei jente med navn Lovette fra Fillipinene hadde til og med bursdag, utrolig koselig jente.

Da vi hadde plukka opp de andre tok vi barrunden og hadde det sykt gøy sammen. Etter en stund fant jeg og to andre jenter ut at vi kunne gå ned på stranden å sitte en stund, så vi kjøpte øl på en minimart og fant veien ned dit. Etter enda en barrunde gikk jeg og Lovette for å spise også dro vi tilbake til hostellet, hun skulle opp tidlig å nå et fly videre til Kambodsja og jeg hadde ikke sovet mye natta før så jeg var klar for senga. Super kveld!

I skrivende stund sitter jeg i baren på hostellet og drikker dagens frokost, bananshake. Tenker på om det blir strand-dag idag, vet at flere av de jeg ble kjent med igår hadde lyst men de fleste av dem sover ennå så jeg kommer sikkert til å sitte her en stund til.

Må ta en tur bort til ambassaden også, idag, jeg mangler jo tre dager på stempelet i passet mitt så det må jeg finne ut av hvordan jeg skal fikse.

Jeg sjekket ut av firemannsrommet nettopp og ble flyttet over til et åttemannsrom. Så jeg blir altså værende her en natt til!

Ps. Jeg hater å poste fæle bilder av meg selv men det sammen med Lovette og Nav var så fint av de to at jeg slenger det med likevel, haha.

Håper dere har det bra hjemme! Xoxo

Ankommet Phuket

Okei, så dag to i Bangkok begynte mye bedre enn dagen før avsluttet, jeg følte meg pigg igjen og vi brukte ikke lange tiden på å komme oss out and about. Vi gikk til et tempel rett i nærheten der det sto en Buddha av massivt gull, etter det fikk vi etter mye om og men (som vanlig) fikk kapret en taxi. Det er enkelt å få tak i en taxi, misforstå meg rett, problemet ligger i å få dem til å slå på taksameteret. De vil mye heller ha en fast pris fordi det lønner seg enormt mye mer for dem, tuktukene er enda verre. På et tidspunkt var det faktisk en taxisjåfør som ropte ut "NO METER!" før han kjørte videre, ville tendenser. Men de eldre taxisjåførene er som regel veldig greie så bare man har litt tålmodighet får man det som regel som man vil til slutt. Ikke for det, vi har da rukket å blitt "ripped off" et par ganger.

Taxien tok oss til elva, og etter en kort fergetur nådde vi fram til Phra Phrang der Rux klatret opp mens jeg ventet i skyggen, det var så sinnsykt varmt. Vi tok ferga i retur og gikk bort til What Pho som ligger rett ved siden av Grand Palace og er, etter Grand Palace, den største turistattraksjonen i byen ifølge Lonely Planet. Der så vi verdens største liggende Buddha, den var virkelig enorm og et syn for øyet. I samme område har de også en meget godt omtalt massasjeskole, Rux fikk massasje mens jeg gikk rundt og så området hun hadde sett dagen før allerede. Etterpå tok vi en taxi til området hvor mange av kjøpesenterene er lokalisert, vi bestemte oss for lunch på Food Island - man kan gå rundt og handle mat fra forskjellige stasjoner og de hadde virkelig alt, fra koreansk til tradisjonell thaimat. Etter mat var jeg på utkikk etter en kjole siden jeg ikke hadde pakket med noe pentøy, fant en fin en fra forever21 samt et par penere sandaler i en annen butikk. Vi gikk også innom sephora, men siden jeg skal til California og planlegger en del shopping der holdt jeg meg tøylene.

Vi tok etterhvert en taxi tilbake til hotellet, dusjet og gjorde oss klare for en tur til Moon Bar - veldig fancy hotell med en bar lokalisert i 64. etasje. Siden det var lørdagskveld og vanskelig å kapre taxi hoppet vi på t-banen, tok bare noen minutter. Vi kom oss helt opp til toppen av hotellet - og måtte nesten bare sette oss ned før vi gikk i bakken. Utsikten var helt, helt fantastisk, og selv om den stakkars mojitoen jeg bestilte var dyrere enn i Norge følte jeg likevel at det var verdt det bare for utsikten og stemningen sin del. En ung gutt fra New Zealand satte seg ned sammen med oss, det var hans første dag i Bangkok. Jeg fikk forhørt meg litt, jeg skal jo til New Zealand, og tiden jeg er der er visstnok den beste tiden å dra dit på! Snakker om flaks.

Vi var heldige med taxi da vi skulle tilbake igjen, og etter å ha pakket og slappet av en stund tok vi kveld.

Igår tok vi det helt kuli, slappet av ved bassenget før utsjekk klokka tolv. Vi gikk til samme restauranten vi spiste på første kvelden vår i Asia, veldig nært hotellet og god mat. Tok t-banen til helgemarkedet, varmen kombinert med luftfuktigheten tok nesten knekken på meg men det var verdt turen uansett. Etter å ha slått ihjel litt tid der ble vi lei og fikk tak i en drosje sammen med ei veldig hyggelig, svensk jente til khao san road, den såkalte "backpackergata". Så merkelig å måtte snakke engelsk med ei fra nabolandet!

Fant faktisk mer jeg kunne tenke meg å kjøpe i Khao san road enn jeg gjorde på helgemarkedet, kanskje fordi det var mindre og langt mer oversiktlig. Endte bare opp med en kjole, jeg prøver å holde meg i skinnet siden jeg vet at kvaliteten på det meste er ganske dårlig. Skjønte fort at for selgere her var det store trikset å provosere folk, bli sinte og så håpe at de stakkars turistene fikk dårlig samvittighet og kjøpte noe. Sinnsykt dårlig stil, spør du meg. Etter en måned i Asia er jeg passe lei av mas langs gatene, kan man si!

Vi slo oss ned på en vegetarrestaurant for litt mat og en kokos-shake, der slo vi ihjel en del tid før vi tok en taxi til hotellet for å jente sakene våre. Vi hadde kjøpt togbilletter tidligere på dagen, men etter å ha ventet i vel over en time på et tog som aldri kom, tenkte vi nøye over saken og bestemte oss for at det beste var å ta en drosje. Klokka var blitt nesten halv tolv på kvelden og vi ville ikke ta noen sjanser så vi fant det best. Det ble en lang natt på flyplassen, Rux sov mens jeg duppet av et par ganger, vi var nesten glade for at flyplassformaliteter tar litt tid, da slapp vi iallefall å bare sitte og vente. Etter å ha sjekket inn hver vår bagasje ble vi nødt til å ta farvel siden hun skulle reise utenlands og jeg innenlands, det gjorde vondt å de henne gå, vi har kommet hverandre så nær på en måned og det har vært så godt å ha noen å dele alt med, og ikke minst har det føltes trygt å være to.

Etter en times flytur fikk jeg hentet ut bagasjen og tok en runde for å se hva slags pengslukeri som ventet meg utenfor flyplassen. Jeg hadde fått lest litt i Lonely planet-boka til Rux og der sto det at det nå ikke var det kjaset med taxisjåfører utenfor flyplassen lengre, de hadde syv faste sjåfører og alle brukte taksameter. Vel, greit nok det, men det var et utall av informasjonsbuer og steder der taxi sto skrevet med store bokstaver, så jeg måtte gå en runde før jeg fant den som mest sannsynlig ikke ville lure unødvendige penger av meg. Vi satte oss i bilen og etter ti minutter forsto jeg at han ikke hadde peiling på hvor hostellet jeg beskrev, var hen. Jeg ble akutt forbanna fordi jeg har opplevd det så mange ganger før, de kjører på måfå og taksameteret stiger sinnsyke høyder. Etter mye om og men og diverse telefonsamtaler (gud vet hvem jeg snakket med!) fikk jeg sjåføren til å sette meg sv i en gate som ifølge en anmeldelse på tripadvisor skulle være fem minutter unna hostellet. I ettertid forsto jeg at det var litt min feil at sjåføren slet, jeg hadde ikke skrevet ned telefonnummeret til hostellet og her i patong ser jeg nå at det fins et LUSTUSEN av hoteller og hosteller, ikke enkelt å finne fram til det ene, lille.

Jeg raska med meg mine tyve kilo på ryggen og begynte å gå i en retning. Etter å ha spurt meg frem, for det meste uten hell, var det en hjelpsom kar med wifi som kunne bruke gps'en og fortelle meg at jeg var tre minutter unna. Vips, så sto jeg der og kunne betale for mitt hjem for natta! Jeg vurderte å betale for imorgen natt også, men jeg er glad for at jeg ikke gjorde det fordi det virker som patong er et skikkelig partyområde og kanskje ikke helt min stil. Gudene vet hvor jeg drar imorgen, jeg får gjøre litt research. Det er heldigvis greit internett her, så jeg kan sjekke opp hva jeg har lyst til å gjøre her i Phuket, og også greie plasser å sove. I skrivende stund sitter jeg alene i andreetasje, en slags lounge der man kan slappe av og vente til rommet blir klart (klokka ett, altså om to timer). Jeg skal dele rom med tre andre jenter inatt, det virker som en trygg plass både for bagasje og meg selv så jeg er fornøyd. Nå må jeg se til å få i meg noe mat kjenner jeg! Har sendt en melding til ei fra den andre gruppa vi reiste "sammen med", hun og noen til er her i Phuket så kanskje jeg henger meg på dem. Om ikke så vet jeg iallefall at føttene mine trenger en makeover, ser faktisk ut som de har vært i krigen og knapt kom levende ut av det!

Det føles passe uvirkelig å være her helt alene må jeg si, vet ikke helt bak fram på meg selv og enda mindre hva jeg skal gjøre med tiden jeg har. Det kommer seg vel etterhvert, akkurat som jeg klarte å omstille meg den første måneden vil jeg nok klare å omstille meg til å reise alene uten en plan for hver dag, også.

Ps. Glemte visst noen bilder fra Chiang Mai så jeg slenger dem med her!

Ps. 2: hey! Det er jo 1. Desember idag, glemte jeg helt! Ikke mye julestemning her borte med andre ord, men det føles bare veldig godt, egentlig.

Håper dere har det bra, xoxo

Kraftig oppdatering

Hei! Har falt kraftig bakut med blogginga de siste dagene, etter dårlig/ingen internett og ellers travle dager har det bare blitt sånn. Men frykt ikke, jeg har skrevet notater for hver dag så her kommer et lite referat!

Forrige gang jeg oppdaterte skulle vi ombord i en såkalt "slow boat", en form for elvebåt. På forhånd fikk vi høre en del ymse rykter om hva slags båt det var, tror vi alle så for oss en enormt treg og gammeldags jolle, men det var altså fin standard og ikke saktegående i det hele tatt, til så stor elvebåt å være! Den samme morgenen sto de fleste opp grytidlig for å få med seg det svært kjente munkeritualet, en form for giverseremoni. Jeg følte meg ikke så bra, derfor prioriterte jeg heller litt mer søvn og en rolig morgen. Vi tok med oss frokost fra hotellet, hoppet på en tuktuk og kom oss til elvebåten. Der tilbrakte vi store deler av dagen, det var til tider litt kjølig helt til sola endelig kom så jeg fikk faktisk bruk for både ullsokker, skjerf og den tykke cardigan'en som jeg så ofte klager for meg selv over å ha pakket med. Utsikten nedover elva var det ingenting å si på, så selv om timene dro seg sakte avgårde følte jeg at vi brukte tiden bedre langs elva enn i en buss. Jeg så faktisk en død gris flyte rundt i en av de mange sterke strømmene, noen av de andre hadde sett opptil flere døde kuer også. Sikkert falt uti også ikke klart å kjempe mot strømmen, stakkars. Etter å ha sovet, spist, filosofert, ryddet i sakene mine, skrevet i reisedagbok og lest bok kom vi endelig fram til det lokale hjemmet der vi skulle overnatte. Vi var forberedt på veldig primitive forhold og ble derfor noe overrasket da vi så at de faktisk hadde elektrisitet og tv - det hadde vi blitt fortalt at de ikke hadde, nemlig. Men miskommunikasjon har jeg blitt vant til iløpet av måneden, så det går fint! Etter en rask runde rundt et lite område av landsbyen, utført av den elendige lokale guiden vi måtte ha med oss, fikk vi servert middag av de lokale. Som vanlig var homestay-maten helt vanvittig god! Etterpå spilte store deler av gruppa kort en stund, og enda etter mange runder var klokka fremdeles bare rundt åtte men siden det allerede var mørkt fant vi ut at vi likegodt kunne finne senga. Vi hadde fått utdelt både madrass, dyne, pute og myggnett, alt satt opp og fiks ferdig. Da slapp jeg å ta ut min egen myggnetting denne gangen, også! Vi ble fordelt over flere hus, der jeg sov var det en del lokale også. Vi fikk fortalt at menn og kvinner ikke kunne sove sammen der, selv ikke om de var gift. I ettertid lurer jeg veldig på om det var en buddhistisk bakgrunn, eller spesielt for Laos eller bare spesielt for den landsbyen - jeg aner ikke! Uansett, etter en særdeles urolig natt ble vi vekt grytidlig for å gå ned til båten som lå fortøyd og ventet på oss. Jeg sovnet ombord på båten igjen før vi etter noen timer ble servert frokost. Så gikk det atter noen trege timer før vi gikk iland i ingenmannsland og dro til Thai-grensa. Med pass- og visumsformaliteter unnagjort (jeg fikk bare to ukers stempel mens andre, som dessuten ikke trengte det, fikk en måned! Så jeg mangler nå tre dager på stempelet, så irriterende...) kunne vi dra til hotellet som skulle være vårt hjem for natten, i Chiang Khong - jeg personlig syns hotellrommet vårt var utrolig kult og annerledes mens andre omtalte det som "fengselscella", haha. Etter en stund tok vår CEO oss med ut for å spise middag, jeg ble kokforbanna (neida, bare sur og sulten) fordi det eneste jeg hadde lyst på på menyen, vegetarpizza, kunne de visstnok ikke lage denne kvelden! I protest bestilte jeg kun en posjon pommes frites istedet. Vi tok tidlig kveld denne kvelden, passe slitne etter mye dårlig søvn de siste dagene.

Morgenen etter dro vi tidlig fordi vi ville ha så mye tid i Chiang Mai som overhodet mulig. Halvveis på turen stoppet vi for å se på det hvite tempelet, og det var en noe merkelig opplevelse, kan man si. Som tidligere nevnt har jeg besøkt en enorm mengde templer den siste måneden, men jeg har ikke sett noe som ligner det der! Det er visstnok relativt nytt og området er langt fra ferdig ennå, for meg virket det som en enorm turistattraksjon og ikke mye annet enn akkurat det, nettopp fordi alt var så nytt og fordi du kunne finne malerier av Michael Jackson, superman og the twin towers inne i tempelet, hellboy sitt hode hang ute i et tre sammen med gud hvet hvor mange andre figurer. Meget besynderlig! Som om de som sitter på penga til prosjektet bare henta inn kunstnere og sa; "gjør som dere vil, lag hva som helst!", noen nevnte at det var litt kult å se noe som faktisk hyller historien om nåtiden, og at det å se nåtiden blandet med fortid på en slik måte var kult - jeg syns bare det var helkræsj. Å blande fortid med nåtid på en sånn måte blir helt feil i mitt hode, men det er bare min mening. Det hvite tempelet i seg selv var utrolig vakkert, da, spesielt denne dagen fordi det lå litt tåke som ga det hele et nesten mytisk preg over seg.

Da vi noe senere kom fram til hotellet gikk vi rett ut for å finne lunch, jeg snublet over et lite, fransk bakeri rett ved hotellet der bakevarene var helt fantastiske. Vi satt der en stund før vi måtte tilbake til hotellet, vi skulle plukkes opp for å dra til tiger kingdom! Jeg hadde gledet meg enormt til akkurat det, selv om jeg normalt sett har mange meninger om dyr i fangenskap og ikke er særlig til fan av verken sirkus eller dyrehager hadde jeg lest på nett og også forhørt meg med ei i gruppa som hadde vært der før, og det virket som om forholdene der var gode. Jeg er tigerfadder i WWF og har alltid hatt en egen plass i hjertet mitt for tigere, derfor følte jeg at dette ble en sak jeg bare var nødt til å se med mine egne øyne, også tenkte jeg som så at hvis jeg skulle føle ubehag kunne jeg bare forlate. Siden tigeren er utrydningstruet ble ønsket om å dra dit veldig sterkt, jeg ville se om dette var et godt sted for dem og også om det fødtes tigere der.

Følelsene jeg satt igjen med i dagene etter elefant-besøket var veldig blandet, vi fikk på forhånd høre at det var et "sanctuary" men det føltes vel iscenesatt og jeg var slett ikke komfortabel selv om det var en fantastisk opplevelse å være nær så fantastiske dyr, og selv om det virket som om elefantene ble behandlet godt. Derfor var jeg veldig nervøs før tigerbesøket, jeg hadde så inderlig lyst til at det skulle være en god opplevelse som ville jeg meg styrket håp om at tigeren vil bestå og at steder som tiger kingdom hjelper til for at nettopp det skal skje.

Selv om det alltid føles feil å se dyr i "bur" (inngjerdinger, stort sett) følte jeg (takk og lov) med hele mitt hjerte at dette var et godt sted for tigere å være! Vårt første møte ble med de som bare var noen få måneder gamle, akkurat store nok til at vi kunne være nær dem uten risiko for at vi ville gjøre dem syke. Jeg var i lykkerus. Hele mitt liv hadde jeg drømt om det møtet, drømt om å kunne stryke hånden gjennom pelsen til tigeren og studere hvert eneste trekk i fjeset, se forskjellene i mønstrene på pelsen deres og bare være nær dem - at det faktisk har gått i oppfyllelse er fremdeles ganske uvirkelig for meg! Vi fikk rundt om et kvarter inne med dem før vi måtte rullere. Vi hadde valgt å betale for å få være sammen med de minste, så de små og deretter de store. På veien til de små kom vi over to hvite tigere, jeg ble så paff fordi jeg minst av alt hadde forventa at det ville være hvite tigere der, de så fullvoksne ut og det var et spektakulært syn, spesielt siden jeg ikke hadde forventet det i det hele tatt! Da vi kom fram til stedet hvor de "små" tigrene holdt til ble vi nesten litt lattermilde, sammenlignet med de vi nettopp hadde vært sammen med var disse enorme. Men de var alle under året gamle, tror jeg, og såklart utrolig vakre. Jeg var glad for at vi fikk klar beskjed om hvordan vi skulle oppføre oss (aldri tilnærme en tiger hode mot hode, alltid bakfra. Aldri rør ved hodet eller forlabbene, stryke dem med fast hånd, og såklart alltid holde seg rolig, ikke løpe og ikke gå for deg selv i området.), og vi hadde èn eller flere ansatte å forholde oss til for hver tiger vi fikk hilse på. De ansatte virket utrolig trygge på og kjente med tigrene, det var veldig betryggende og godt å se. Alle tigrene gjorde fra seg kun i bassengene som sto plassert rundt omkring, det imponerte meg! Renslig gjeng. Til sist skulle vi inn til de fullvoksne tigrene og jeg merket på stemninga rundt meg at dette var noe de fleste var litt nervøse for. Det kan jeg godt forstå, fordi de er bare så.. massive! Når du kommer nært dem kan du nesten føle at dette dyret består av stort sett bare muskler og kraft, selv før du har vært borti dem. Jeg var heldig å fikk komme nær to stykker som lå ved siden av hverandre, senere vasket de hverandre og var veldig kjærlig og gode, veldig fint å se. Vi fikk også med oss når to fullvoksne lekeslåss, det er altså nesten sånn at du får klump i halsen og svettedråper i panna fordi respekten for det sterke, massive dyret er så stor og det å se dem bruke kreftene i en eller annen form gjør liksom noe med en.

Til sist gikk vi innom en inngjerding der de aller minste var, de som ingen andre enn de ansatte får røre. Jeg måtte bare gå derfra fordi jeg var nær ved å faktisk begynne å gråte, det ble for mye kjærlighet for meg! Haha, ikke tull engang. Etterhvert dro vi tilbake til hotellet for å slappe av en stund. Deretter leverte jeg laundry og så gikk vi for å spise middag. Lonely planet skuffet ikke, vi måtte til og med stå på venteliste før vi kom inn (alltid et godt tegn!) og maten var veldig god til en rimelig penge. Etter middag dro vi på nattmarked, jeg er faktisk glad for at jeg ikke har plass til mye i ryggsekken fordi der kunne jeg potensielt ha svidd av mye penger. Fant så utrolig mye fint både til meg selv og gaver til familie/venner, men ingenting som var så helklaff at det ble kjøp av det - godt fornøyd med meg selv. Senere skulle vi alle møtes for en drink på en bar kalt the Riverside, det var siste kvelden for ei i gruppa så derfor var det fint med en siste sammenkomst. Vi var ikke helt fornøyde med valget CEO'en hadde tatt mtp baren, føltes unødvendig dyrt og i tillegg langt fra hotellet og markedet, på vei dit passerte vi flere barer som så mer enn bra ut så vi var litt irriterte for det. Vi ble derfor ikke så lenge, jeg og Rux, iallefall, vi tok en tuktuk tilbake til hotellet for å gjøre oss klare til neste dag og få en god natts søvn. Chiang Mai er en fantastisk by med enormt mye å se, vi hadde frustrerende lite tid der så vi ville komme oss opp tidlig for å få utnyttet tiden på best mulig måte.

Neste morgen ble ikke av de beste for min del. Magen bare kranglet med meg og jeg var litt uvel, vi skulle til et tempel som befant seg på en fjelltopp for å få med oss utsikten og soloppgangen, og kjøreturen opp dit var ganske hard for meg med knappe svinger og høy fart. Da vi endelig kom fram og jeg fikk se de mange trappetrinnene jeg skulle opp var det like før jeg ga pokker i hele opplegget. Men de to fine jentene jeg var sammen med tok det svært rolig, og jeg kom meg opp til slutt. Følte meg til og med bedre! Det var et majestetisk sted å være, der oppe, og det at vi dro så tidlig var vi veldig glade for siden det var lite folk og vi fikk muligheten til å virkelig ta inn alle inntrykk med full styrke. Etter en like hard kjøretur tilbake til hotellet sjekket vi etterhvert ut av rommet, så ble vi plukket opp for å dra på matlagingskurs! Så glad for at jeg til slutt valgte å melde meg på, formen var heldigvis mye bedre og jeg følte meg pigg. Det ble en veldig artig og interessant formiddag! Instruktørene var dyktige og snakket godt engelsk, alt gikk effektivt for seg, jeg lærte enormt masse på kort tid og sist men ikke minst; maten var nydelig. Så glad for at vi fikk med kokebok hjem, jeg har iallefall funnet minst èn ny yndlingsrett! Etter endt kurs var det bare for oss å dra tilbake til hotellet for så å dra til togstasjonen der vårt siste nattog ventet oss. Dette var annerledes enn de andre, denne gangen hadde vi ingen lugar men et sitteområde for to som kunne gjøres om til senger med gardin foran, en nede og en oppe. I begynnelsen var jeg litt engstelig fordi den store ryggsekken måtte bli værende utenfor senga der jeg ikke kunne se den, men jeg kom over engstelsen og tenkte som så at alt som virkelig var verdifullt hadde jeg i umiddelbar nærhet, uansett. Det ble noen trege timer før vi tok kveld, jeg hadde en elendig natt med magesmerter og ellers byttet mellom å fryse og å svette, gleden var derfor stor da vi neste morgen endelig kunne finne veien til hotellet vårt i Bangkok. Det var tidlig på morgenen så såklart hadde de ingen rom klare til oss, nedtur når man følte seg veldig klar for en dusj og litt avslapping men vi tok det fint og gikk ut for å finne frokost. Deretter tok en del av oss taxi til the Grand Palace, storslagent område med enormt mange flotte bygninger, museum og statuer å se. Det føltes utrolig varmt og fuktig i Bangkok etter Chiang Mai, vet ikke om dere husker de første dagene av reisen min men da følte jeg enkelte ganger at jeg ikke fikk til å puste ordentlig engang. Jeg har heldigvis blitt litt mer vant til dette klimaet nå så det går greit, men sånn midt på dagen kan det bli veldig svett og klamt, da trekker jeg meg som oftest tilbake i skyggen. Det nærmet seg lunchtid og vi fulgte Lonely planet som vanlig, etter noe som føltes som en evighet med vandring kom vi fram til stedet - som var stengt. Vi fant et nytt et - også stengt. Fant et tredje, der likte ikke jeg meg. Til slutt gikk vi på måfå en god stund før vi til slutt gikk inn på første og beste. Maten var kjempegod, vi hadde gratis wifi og vi kunne slappe av der en god stund. Så til tross for mye bry og en gretten, sulten Ragni var det verdt det, uansett. Etter lunch ville vi dusje og slappe av så vi tok en taxi tilbake til hotellet og sjekket inn. Dette er forresten det hotellet der resepsjonistene er minst vennlige, av alle steder vi har vært. Spesielt èn dame er faktisk en ekte kjerring. Pottesur, sier ikke hei, ekstremt lite hjelpsom og direkte uvennlig til tider. Jeg har mange review's å skrive etter denne turen, dette hotellet blir et av dem som jeg skal ta meg tid til å skrive en dårlig kommentar på, bare på grunn av den udugelige dama!

Etter en meget etterlengtet dusj begynte jeg å føle meg litt dårlig, kunne kjennes ut som jeg hadde feber og jeg frøs noe helt vanvittig selv om det var en god temperatur i rommet. Det begynte å bli tid for å spise middag men siden jeg følte meg så vanvittig svak og dårlig fant vi det best å velge et sted i nærheten. Vi fant et sted 10 minutter unna, kom oss ut og begynte å gå. Etter bare en liten stund angret jeg dypt på at jeg ikke lyttet til kroppen min, hvert steg gjorde vondt og jeg følte meg regelrett svimmel. Men sta og dum som jeg er gikk jeg videre, Rux stoppet noen gutter for å spørre om retningen da vi var kommet halvveis og hun hadde tatt bilder av kartet med min telefon, mens hun viste dem kartet tok den ene gutten tak i telefonen for å se bedre og med en gang jeg så at den hadde forlatt Rux sine hender grep jeg inn og nappet telefonen min til meg på ren refleks. Guttene ble selvfølgelig fornærmet men jeg fikk forklart at beklager, jeg handlet på ren refleks, så det gikk greit. Jeg stoler ikke lett på folk og dette var på kveldstid i Bangkok, unge gutter som til tross for at de så greie ut lett kunne ha sprunget avgårde med telefonen uten at jeg hadde klart å reagere fort nok. Ei jente fra den andre gruppa fikk faktisk frastjålet telefonen sin for noen uker siden så det var nok også en av grunnene til at jeg reagerte som jeg gjorde. Vel, guttene hjalp oss å finne fram men vi snudde så og si i døra fordi jeg nå var kommet til et punkt der all konsentrasjon gikk til å holde meg gående. Vi gikk tilbake, og siden dette var siste kvelden for gruppa skulle alle møtes på et hotellrom for så å dra ut for drinker. Jeg valgte å bare stikke innom for å si hei og hadet, deretter hoppet jeg rett til sengs. Jeg var fast bestemt på å sove bort alt som gjorde vondt og alt som ikke var som det skulle, og til tross for at jeg som vanlig våknet et lustusen av ganger så følte jeg meg, takk og lov, mye bedre morgenen etter.

Dette blir veldig langt så jeg tenker at oppdateringen for gårdagen og dagen idag kommer senere!

Håper dere har det bra, xoxo

Prepare for another silence treatment

For en dag! Gårdagen blir så kjedelig i forhold at det er nesten ikke verdt å fortelle om, men jeg gjør det likevel. Hotellrommet vårt denne gangen er nok på topp tre av alle stedene vi har sjekket inn de siste ukene, veldig fint og med god standard. Ingen kakkerlakker som kommer for å se på meg når jeg må opp å tisse på natta her, nei...

Vi måtte være litt rask etter ankomst fordi flere av sightseeing-stedene stenger ganske tidlig, så etter en kjapp kikk på hotellrommet gikk vi ut, fant en tuktuk og dro avgårde til to templer. Det ene var veldig annerledes fra de mange templene jeg har sett den siste måneden, utrolig vakkert, som dere skal få se på bildene. Vi avsluttet med å gå en haug med trappetrinn opp til mount Phou Sy (ja, det uttales sånn som du tror det uttales.. Knis), der ble vi værende en stund fordi vi ville få med oss solnedgangen. Til tross for folkemengden og myggen var det så utrolig verdt det, eneste solnedgangen som kan toppe den må være de jeg så da jeg jobbet på sjøen.

Til middag gikk de fleste av oss for å spise et skikkelig streetfood-måltid, jeg har holdt meg langt unna alt av streetfood til nå fordi jeg er livredd matforgiftning men siden det var noe vi alle skulle gjøre sammen så ga jeg det en sjangs. Etterpå hadde jeg magekramper i rundt om et døgn og var ikke særlig høy i hatten, men det skal sies at jeg ikke var helt i toppform fra før av, uansett. Nå er jeg fin i formen igjen så it's all good! Etter middag tok vi runden på nattmarkedet, absolutt det største til nå, vet ikke hvor mange gater de stenger men det er iallefall ikke få. Jeg kjøpte noen få ting, blant annet en bukse jeg har sett lignende på ei i gruppa og har siklet etter i flere uker! Det er jo ikke kvalitet i det hele tatt noen av klærne jeg har kjøpt til nå, noe har allerede gått i søpla men denne buksa skal jeg prøve å ta godt vare på for den er så fin. Til tross for magekramper av en annen verden så fikk jeg sovet en del likevel, og jeg var utrolig takknemlig imorrest da jeg våknet og følte meg bedre. Jeg har særdeles lite lyst til å måtte hoppe over planene vi hadde idag!

Vi ble hentet av en minivan etter frokost, kjørte et stykke før vi hoppet oppi en elvebåt, og etter en fin båttur kom vi fram til the elephant sanctuary. Utrolig fint sted! Jeg var litt nervøs for å se elefantene, fordi jeg visste at hvis jeg fikk se at de ikke hadde det bra så ville jeg blitt så hinsides forbannet. Men etter å ha vært der en stund, fått sitte på ryggen en runde og sett hvordan de ansatte oppførte seg rundt elefantene var jeg til dels betrygget. De spiser forresten 200kg mat hver eneste dag!

Etter gåturen fikk vi gå ned til elva og sitte oppå dem mens de gikk i vannet, så badet vi sammen. Litt vel iscenesatt men en veldig fin opplevelse likevel. Det var merkelig å være så nært elefanten, jeg hadde liksom aldri sett for meg at jeg faktisk skulle få oppleve det. Så glad for at jeg gjorde det! Vi dro tilbake til bilen, kjørte en god stund før vi kom fram til the waterfall. For en utsikt!! Vi var så utrolig heldige med været, det hadde vært skyet hele formiddagen men mens vi spiste lunch kom sola og den ble med oss resten av dagen. Vi fikk derfor et nydelig lys over fossen og bilder deretter. Strålende fornøyd med det! Samme området hadde også et bear rescue senter, litt usikker på om det var sol- eller månebjørner men de var iallefall utrolig fine. Det så ut som de hadde det kjekt der, jeg håper jeg har rett angående det. Ville blitt fysisk dårlig om jeg i ettertid fikk vite at elefantene eller bjørnene levde under dårlige kår på noe slags vis!

Etter en lang kjøretur tilbake hadde Rux fremdeles noen templer hun ville se, og siden vi reiser imorgen tidlig var det bare å kjøre på. Jeg føler meg som sagt litt mett på historie, men jeg fulgte med også stoppet vi innom et bakeri og kjøpte middag for dagen og lunch for morgendagen siden den ikke er inkludert. Jeg dro så tilbake til hotellet alene, hadde tenkt til å ta en tuktuk siden jeg var sikker på at jeg ville gå meg vill på egenhånd, men etterhvert som jeg gikk bestemte jeg meg for å prøve å finne fram, mest for å se om jeg kom til å få panikk hvis jeg følte meg bortkommen. Veldig stolt kan jeg erklære at panikken ikke kom, i verste fall hadde jeg vært nødt til å betale for mye for en tuktuk til å frakte meg, men jeg visste jeg var i nærheten. Jeg fant noen å spørre om veien akkurat idet jeg følte tampen brenne uten å kunne si hvor jeg skulle gå videre, jeg rundet èn sving og BAZINGA! Jeg fant fram, helt alene. Så stolt, haha.

Jeg slappet av alene på hotellrommet en stund, fikk pakket om på sekken og klargjort for de neste dagene, imorgen skal vi visstnok reise med en "slow boat" (det blir spennende å se hvordan den båten ser ut) hele dagen før vi går i land og overnatter i VELDIG lokalt hjem (type ingen elektrisitet, ingen dusj osv), deretter videre med båten neste dag. Det kan altså tyde på at det går noen dager før neste oppdatering! Nå må jeg nesten prøve å sove, vi skal opp halv fem fordi klokken fem drar vi for å se ritualet munkene utfører. Mer enn det vet jeg ikke, det kommer mer utfyllende informasjon om det neste gang vi høres.

Håper dere har det bra hjemme, xoxo

Ps. bildeopplastingen går latterlig tregt og jeg er trøtt så jeg lager et eget bildeinnlegg ved neste wifi-anledning.

Våre første dager i Laos

Hei! Missed me?! Jeg har ikke hatt noe noe særlig til internett siden vi kom til Laos, derfor har jeg ikke orket å engang prøve og oppdatere bloggen før nå. Sist gang var vel like før vi skulle dra til flyplassen, vi hadde en times flytur før vi landet i Vientiane, Laos. Flyturen gikk fint, alle visumsformaliteter også, selv om vi kjapt fikk bekreftet ryktet om at det her i Laos aldri går særlig fort for seg og at folkeslaget er meget avslappet og tar livet med knusende ro, stort sett. Da vi kom fram sto det en buss å ventet på oss som fraktet oss til hotellet, så sjekket vi inn og slappet av en stund på hotellet før middag. Rux stakkars fikk ødelagt ene stroppen på sekken pga at karene som skulle få bagasjen ut av bussen var uforsiktig, hun skal bare være en måned til ute etter denne turen men en måned er lang tid med defekt ryggsekk. Hun klarte heldigvis å få til en nødløsning slik at hun fremdeles kan bære den på ryggen, og bare for å ha det sagt; hvis dere hjemme trodde min ryggsekk var stor så kan dere tro om igjen, vi har ei i gruppa som har vært ute i ti måneder og sekken hennes er som en medium stor ponni.

Uansett, vi gikk ut for å spise middag og få et inntrykk av Laos selv om det hadde rukket å bli mørkt; ord kan faktisk ikke klare å beskrive så deilig det var å kunne gå i gatene uten å konstant måtte passe seg, å slippe unna konstant fløyting og å endelig kunne gå to i bredden. Vi spiste god middag på en lokal restaurant med levende musikk, fortalte hverandre om språk og livene vi lever - jeg lærer veldig mye fra de andre i gruppa og er svært takknemlig for all kunnskap og alle tips de gir, jeg er nok den mest uerfarne av oss når det kommer til reise og selv om jeg allerede har lært enormt og føler meg tryggere på meg selv som backpacker for hver dag som går, sier jeg aldri nei til mer kunnskap og nyttige tips.

Etter middag gikk noen av oss videre til en bar for noen øl, vi fortalte røverhistorier og bare slappet av. Så tuslet vi tilbake til hotellet og tok kveld. Hotellet vårt var faktisk så lite at frokostområdet bare besto av en liten terrasse utenfor hotellet, jeg syns det var kjempekoselig!

Neste morgen kom vi oss opp relativt tidlig fordi vi hadde mye å se men ikke så altfor mye tid på oss da vi skulle reise videre etter lunch. Etter en enkel frokost tok vi føttene fatt - jeg og Rux liker best å gå når vi skal utforske byene fordi vi får sett mer, kan ta ting i vårt eget tempo, sparer penger også er det fint med litt trim. Været var perfekt, sol men med en behagelig bris. Vi startet runden med å gå innom et bakeri som visstnok skulle ha landets beste crossaint, den var veldig god, men helt ærlig så har jeg ikke særlig bred erfaring når det kommer til crossaint-spising så jeg lar det bli med at den var god.

Vi besøkte et par pagodaer, et museum, fikk sett the victory gate som var helt praktfull, flere templer (jeg kunne fortalt dere navn på alle men helt ærlig så begynner det å gå litt i surr etter tre uker med konstant påfyll av navn, stedsplasser, bygninger og historie...) før vi så tok en tuktuk tilbake nært hotellet, vi hadde akkurat nok tid til fotmassasje og deretter lunch så vi kjørte på med det. Gjett om føttene mine trengte det! Tror faktisk aldri føttene mine har sett verre ut før, så som takk for å bære rundt på meg hele dagen ble det en times massasje. Jeg hadde litt vondt i ene foten fra før, men dagen etter massasjen var det ti ganger verre, tror kanskje muskelen var forstrukket- men idag har det endelig blitt bra igjen. Ikke helt optimalt å måtte halte rundt når man går i timevis hver dag!

Etter en rask lunch hoppet vi på bussen videre til Viang Vieng, og da vi kom fram til hotellet fikk vi den gledelige overraskelsen at vi skulle få bo i bungalows! Mye mer gøy med egen hytte istedefor et hotellrom. Etter å ha fått bagasjen på plass dro vi ut for middag også videre for litt øl siden det fremdeles var så tidlig på kvelden. Vi koste oss stort, fikk verdens styggeste t-skjorte gratis fra baren som vi alle ble enige om å ha på oss neste dag da vi skulle... Wait for it... Cruise på tube nedover elva! Skjortene var knallgule og jeg så ikke mange andre med dem så det var veldig morsomt at vi alle hadde dem på, pluss at vi var lett gjenkjennelige for hverandre.

På grunn av at vi visste at neste dag ville bli lang tok de fleste av oss tidlig kveld, neste morgen etter frokost dro jeg og Rux til the blue lagoon. Vi avtalte en grei pris med en tuktuk-sjåfør, veien dit skulle visst være ganske dårlig og det kunne ta tid å komme dit, og siden vi skulle møte de andre klokka tolv igjen så vi det som det smarteste å gjøre. Gjett om vi var glade for det! Det eneste jeg personlig ville kjørt på den veien der er en ATV, men det er alltid en morsom opplevelse å sitte på tuktuk på elendige veier. Etter bare noen minutter oppdaget vi en eldre mann som gikk langs veien i steksola, han prøvde å stoppe oss men sjåføren merket det visst ikke, etter litt brøling fikk vi stoppet og hukt med oss denne eldre herremannen så vi slapp å finne ham avsvimt i veikanten på tilbaketuren. Han var fra Irland, kjempesøt gammel kar som også ville til the blue lagoon (som forresten er et av de mest populære "things to do in Viang Vieng"). Etter en lang og humpete tur kom vi endelig frem, og det var så nydelig. Ikke for mange folk heller, på ettermiddagen blir det visstnok stappet med folk. Rux, badenymfen, hoppet rett uti men jeg orket ikke da jeg visste at store deler av resten av dagen ville bli tilbrakt på vannet. En del fra den andre G-adventures gruppa var også der så vi koste oss sammen med dem en times tid før vi måtte ta på tur tilbake. Vi tok selvfølgelig med oss den eldre herremannen tilbake igjen også, angrer på at jeg ikke spurte ham hvordan han endte opp i Laos helt alene. Jeg vil vite alles livshistorie!

Etter litt forvirring og miskommunikasjon hadde vi til slutt alle sammen møtt opp utfor stedet der man leier tuber og blir fraktet til startstedet. Greia her er altså at G-adventures ikke lengre anbefaler folk å gjøre dette pga tidligere dødsfall og en del skader. Det høres neppe særlig lurt å dra fra bar til bar langs elva i en tube (elv + alkohol = ikke så lurt, eller hva?), du bare flyter nedover elva og når du kommer fram til en bar kaster de ut ei line til deg som du må fange, så kan de dra deg inn. Det er ikke så mange barer der lengre, naturlig nok så gikk vel besøksantallet en del ned etter ulykkene og også etter en del hadde blitt dopet fordi de tok imot drikke fra fremmede eller ikke passet på sin egen drikke, men; min opplevelse av gårdagen var altså helt fantastisk og selv om jeg forstår risikoen fullt og helt så kommer ikke det til å gjøre at jeg holder igjen på anbefalingene om opplevelsen. Jeg tenker som så at så lenge man har hodet med seg, øynene åpne og holder alkoholnivået på et fornuftig nivå så skal det gå helt fint. Dessuten var begge gruppene der og vi passer alle på hverandre, det var ikke tettpakket med folk generelt heller.

Vi ankom første baren/startstedet med tuktuk og der var det virkelig topp stemning, jeg hadde ikke fått tid til å spise lunch så jeg kastet meg over en deilig tallerken french fries mens jeg satt og speidet utover elva. Det går ikke fort i det hele tatt når du drar nedover, men strømmen er likevel sterk så om du kommer ut på en sidestrøm må du padle og styre som best du kan for å komme deg nært nok slik at du får tak i lina de kaster til deg og dermed kan dra deg inn. Etter at alle hadde fått spist/drukket litt og i tillegg fått med oss litt av "showet" bartenderne holdt med drikkeleker osv, var vi veldig klare for å komme oss ut i tuben. Vanntett taske rundt halsen så pengene var tørre hoppet jeg oppi tuben, hev flipfloppene i fanget, tok tak i hånda til Rux og avgårde for vi. Det var så gøy! Etter noen minutter kunne vi både se og høre at neste bar var nær, men vi hadde havnet på feil side av elva så da padlet vi som idioter mot strømmen til vi kom oss så nært at de kunne kaste lina. Så var det bare å krabbe i land og ha det gøy. Vi hadde ikke allverden med tid siden det blir mørkt rundt klokka fem-seks så vi dro ganske raskt videre til tredje og nest siste bar (var ikke alle som var åpen fordi de rullerer litt på det), vi danset, spilte diverse spill og sang og kosa oss masse før vi tok turen til siste bar, på "veien", altså langs elva koblet jeg meg på ei jente fra den andre gruppa som jeg fort fant tonen med, det var så artig når man nærmet seg noen andre med tuben så bare holdt man fast i dem også kunne man snakke og bli kjent!

Vi ble ikke lenge på den siste baren fordi det begynte å bli sent, da vi dro derfra var vi en liten gjeng koblet sammen, tre jenter fra den andre gruppa - alle fra Australia. Vi ble enige om at vi skal prøve å møtes alle sammen når jeg kommer dit, ene jenta sa jeg kunne være hos henne en stund hvis jeg ville - det hadde vært veldig gøy! Vi "mista" to av jentene, altså de slapp taket ved et uhell, så da var det bare meg og Becky igjen. Hun er like gammel som meg, og vi fant kjapt ut at vi har masse til felles, jeg lo til jeg gråt mens vi sakte seilte nedover elva de rundt førti minuttene det tok å komme til endestasjonen der vi skulle levere tilbake tubene. Enkelte plasser var det ganske grunt så et par ganger stoppet vi helt opp fordi vi "gikk på et skjær", det var så utrolig morsomt. Et par ganger var det noen som koblet seg på oss og vi snakket litt sammen, blant annet et par fra Liverpool som var veldig hyggelige.

Det begynte å bli mørkt og kjøligere etter en stund så da vi så lys fra hus ved siden av elva og en menneskemengde foran oss gikk vi ut fra det at det var siste stopp. Det var grunt der, men strømmen var veldig sterk og vi hadde ikke mye sikt så folk sklei og tråkka over på den steinete bunnen. Det ble også litt kaos av det at vi måtte hjelpe folk å stoppe opp, kanskje noen andre visste mer enn meg men jeg vet iallefall ikke hva som skjer/hvor du ender opp om du ikke får stoppet i tide. Da jeg skulle gå opp den mørke stien til veien slo jeg tåa kraftig, det var heldigvis bare en brukket negl og litt forslått tå, men vondt nok! Jeg merket meg at jeg kanskje var en av ikke så altfor mange som hadde holdt meg på et fornuftig alkoholnivå, da vi alle forsto at vi ikke hadde gått av på endestasjonen som var i nærheten av tubeutleien men det istedefor sto tuktuker der som ville ha oss til å betale for skyssen ble det litt sure miner men vi kom oss tilbake til slutt. Så gikk vi tilbake til hotellet for en dusj også ut for å spise etterlengtet middag. Etter det tok jeg kveld, jeg hadde vondt i foten og var ganske trøtt, selv om jeg hørte snakk i jungelfest og ansiktsmaling som jo hørtes veldig gøy ut. Takket meg selv igår imorrest da klokka ringte klokka seks og jeg visste at vi skulle busse i syv timer, og ikke minst da jeg møtte de som hadde blitt værende, ved frokostbordet.

Etter frokost igår satt vi i buss i nesten syv timer, vi hadde to stopp. Først på et utsiktspunkt ved en fjelltopp, det var så utrolig fredfylt og fint der, skulle ønske jeg hadde et sånt sted i nærheten hjemme for da ville det vært mitt alenested. Vi hadde til og med utsikt på do, det var ikke vegg eller vindu, man så bare sett ut på utsikten! Føltes en smule merkelig. Så stoppet vi noe senere for lunch, veldig lokalt og enkelt. Fant ei krukke med to pandaføtter i alkohol-lake, det er visst ikke lov å gjøre det lengre, TAKK OG LOV, fytti så ekkelt. De drikker visstnok fra den krukka, som medisin! Nei vettuhva.

Veiene her er ikke like ille som i Kambodsja, men noe inni hampen svingete. Syntes nesten synd i de fyllesyke baki bussen! Mange syns det er dumt at vi tilbringer så mye tid i buss denne måneden, men jeg liker det. Man får sett så mye, man får tenke ifred og slappe av og man kan duppe av litt iblant. Også kan jeg skrive hjem til dere! Uansett, veier til tross er konklusjonen så langt altså at Laos sniker seg fort og "gæli" inn i hjertet mitt, kanskje også litt ekstra fordi det var så deilig å komme hit etter Vietnam. Vi har mye gøy foran oss de siste dagene vi har sammen, jeg skal prøve å om mulig nyte dagene enda mer nå som vi nærmer oss slutten, håper jeg får muligheten til å være mer sammen med de fra den andre gruppa også for de er en herlig gjeng.

Jeg har ingen bilder fra tubingen dessverre, jeg turte ikke stole på at den vanntette taska jeg kjøpte var helt vanntett. Men blant annet Rux har tatt noen bilder, jeg skal få henne til å maile meg dem så fort som mulig.

Nå er klokka seks på morningen og endelig ville telefonen min koble til wifi! Skal prøve å oppdatere om gårdagen etter buss og også dagen idag når kvelden kommer.

Håper dere har det bra der hjemme! Xoxo

Forlater Vietnam

Hei! I skrivende stund sitter jeg på en australsk kafé her i Hanoi, som altså er hovedstaden i Vietnam. Klokka er rundt tolv og vi skal snart bestille oss litt lunch, slappe av enda en stund før vi må tilbake på hotellet og dra til flyplassen. Idag forlater vi Vietnam og forflytter oss over til Laos! Tror vi alle er veldig klare for et nytt land nå.

Igår sto vi opp etter å ha våknet uten alarm, vet ikke hvor mange timer søvn det ble men vi var iallefall uthvilte og jeg hadde fått formen min tilbake. Vi spiste en lang, deilig hotellfrokost før vi kastet oss ut i the old quarter (hvor hotellet vårt er lokalisert), denne bydelen er rett og slett galskap satt i system. Ikke så veldig nytt for oss siden vi begynner å bli vant til både trafikken, å måtte gå i gatene da fortauene er fylt opp med parkerte biler, scootere og mennesker, de mange butikkene og restaurantene osv, men det er likevel en litt rar følelse å gå midt i gata når trafikken er så tett at man opptil flere ganger finner seg selv fanget mellom mennesker og kjøretøy. Gøy å ha erfart det, og enda mer gøy å kunne takle det uten å bli stressa!

Vi hadde mer sightseeing å unnagjøre så vi fant først veien til et av de gamleste templene i Hanoi, så videre til temple of learning. Det virker som det er mange som skal uteksamineres eller noe sånt her, for det var store grupper med unge asiatere oppstaset både utenfor temple of learning og the citadel, (som vi dro til senere). Det kom faktisk en gutt bort til meg og spurte om jeg kunne ta et bilde sammen med ham, han ga meg en blomsterbukett å posere med også knipset de i vei. Meget spesielt! Jeg er langt fra den eneste som har hatt fremmede komme bort til dem og be om et bilde sammen med dem, men det er noe jeg aldri ville hatt interesse av å ha bilde av så jeg forstår det ikke helt - men moro alikevel.

Dette ble den første dagen jeg har opplevd som kjølig her i Asia, men vi er jo ganske langt nord så det er forståelig. Mesteparten av dagen var det overskyet, det passet meg egentlig fint siden vi gikk ganske mye. Vietnameserne gikk riktignok rundt i boblejakker mens jeg hadde sandaler, en lett topp og tynn landbukse - det er alltid komisk når det blir en sånn forskjell.

Siden en del templer osv i Vietnam stenger mellom klokka elleve og to tok vi tidlig lunch på en koselig kafé og slappet av der en stund etterpå. Det var èn mygg der og jeg tror den stakk meg flerfoldige ganger, har klødd som en gal inatt! Uansett, videre tok vi altså turen til the citadel før vi stoppet kjapt innom markedet før hotellet. Både jeg og Rux hadde levert inn klær for vask så vi hentet dem og så var det tid for heftig omorganisering av ryggsekken. Vi gikk ut for middag, Lonely planet svikter sjeldent så gode og mette kunne vi gå tilbake til hotellet for dusj, en øl og så senga. Jeg passet på å klargjøre handbagasjen for flyreise sånn at jeg ikke skulle stresse med det idag.

Vi sov godt og lenge inatt også, bortsett fra at jeg ble vekket (Rux sover med ørepropper, det får ikke jeg til) midt på natta av en avdrukket bøling ute i korridoren, så våknet jeg senere av en grusom drøm og til sist imorrest av bråk i korridoren igjen. Hotellrommet vårt er utrolig koselig, men det er veldig lydt overalt og det hjelper vel ikke at vaskeriet holder til rett overfor oss. Vi pakket ferdig og sjekket ut, spiste god frokost igjen og slappet av en stund sammen med Nathalie før vi vindusshoppet en stund og slo oss til ro her på kafèen. Internettet her er det beste på lang tid så jeg har fått unnagjort litt dropbox-rydding, mail, bank og nedlasting av et par bøker på iBook - godt å ha sånt småtteri unnagjort når det ellers går fort i svingene. Håper Laos har bedre internett å by på enn nord-Vietnam, jeg har ikke glemt at jeg fremdeles har mange bilder fra både kamera og ellers litt diverse rundt omkring, å vise dere.

Et par av bildene er fra inne i the citadel der vi fant en bunkers brukt av militæret under Vietnamkrigen, interessant å ha fått det med seg.

Håper dere har det bra der hjemme! Xoxo

Hanoi

Long time, no see! Neida, men internett har vært elendig overalt hvor vi har vært de to siste dagene, det er ikke topp her vi er nå heller, spesielt ikke når vi har rom i åttende og øverste etasje på hotellet. Men jeg skal da få oppdatert dere litt uansett!

Igår var vi som sagt i Halong Bay, det ble en aldeles perfekt dag! Dagen startet med tåke, noe det ofte er i Halong Bay, men vi så forhold for sol og fint vær likevel så vi var alle kjempefornøyde - spesielt etter de to regnfulle dagene vi hadde lagt bak oss. Vi ble fraktet til båten vi skulle ut med, og nok en gang ble jeg positivt overrasket (det fine med å ikke ha noen som helst forventninger på forhånd!), det var rene luksusbåten vi skulle ut med! Vi gikk fra kai og ble raskt servert lunch, masse forskjellig sjømat, så var det bare å nyte utsikten og følelsen av å være på havet igjen - gjett om det var ei som kosa seg. Det var nesten uvirkelig, så vakkert var det, sånt som jeg alltid har hatt et ønske om å få se men aldri hatt tro på at det faktisk ville skje. Etter en god halvtime kom vi fram til en slags svær flytebrygge ute på sjøen, der skulle vi få leie kajakk og så padle inn i en slags grotte. Jeg har ikke vanntett kamera med så jeg har ingen bilder fra kajakkpadlinga, men Rux tok en del bilder som jeg skal få sendt til meg. Etter quartbike-kjøringen ble dette den beste opplevelsen så langt, jeg kan ikke en gang prøve å beskrive for et vakkert sted det var. Tåken ga det hele et litt mystisk preg over seg som faktisk var perfekt, kajakken gjorde det hele enda mer spesielt. Så glad for at jeg valgte å gjøre det! Vi dro videre til en øy der vi skulle få gå inn en svær grotte, fint å ha sett det men det ble litt vel "turistaktig" med fargede lys og ønskebrønner pluss lokal guide som ikke hadde annet å fortelle oss enn hva steinene lignet på. Men det var altså fint uansett!

Vi tok på tur tilbake til fastlandet, da brukte jeg noen minutter på å minnes John. Du og jeg og havet, vet du. Det er iblant skummelt lett å tenke at han er hjemme i Norge sammen med mamma og Ane, må klipe meg selv i armen fra tid til annen for ikke å tenke at jeg kan ringe hjem og høre fra ham. Jeg prøver å holde meg unna tanker om det aller meste som ikke har med livet jeg lever akkurat nå å gjøre, men sorgen må jeg ha respekt for og derfor er det fint å kunne "sette av tid" til den, sånn at den får ta den plassen den tar uten å være i veien for tilværelsen min akkurat nå. Det er en kunst, og jeg mestrer den ikke hundre prosent ennå men jeg er veldig stolt av at jeg klarer meg så bra som jeg gjør her, alt tatt i betraktning.

Uansett, vi dro tilbake til hotellet (som hadde både trykk og varmvann i dusjen, hurra!) og gjorde oss klare for middag og så skulle vår CEO ta oss med på karaokebar. Det ble første kvelden jeg tok meg en fest, og det ble absolutt en suksess! Det var veldig koselig og vi hadde det utrolig gøy både på hotellrommet og karaokebaren. Dagen idag har selvfølgelig lidd etter mine valg fra igår, bussturen fra Halong Bay og hit til Hanoi var kjærkommen slik at jeg fikk sove litt, resten av dagen har jeg og Rux brukt på å bare gå rundt omkring og se oss om. Hun dro på museum og inn i både templer og kirker mens jeg holdt meg utenfor pga at jeg var så dårlig men også fordi jeg ikke hadde kledd meg rett for religiøse bygninger. Nå har vi fått levert skittenklær til vask (ikke mindre enn 3-4kg på hver!) og spist middag, jeg klarte ikke få i meg halvparten engang men det fins nå iallefall noe i magen nå. Nå har jeg funnet senga etter en rask dusj, klokka er bare rundt halv ti men jeg skal straks lukke øynene og krysse fingrene for at formen er helt på topp igjen imorgen. Det er meldt fint vær og vi har fremdeles mye å se her i Hanoi så det blir nok en fin dag! Håper dere har det bra hjemme, idag har jeg kjent litt på "jeg er veldig, veldig langt hjemmefra"-følelsen så vit at dere var ekstra mye savnet idag.

Xoxo

Hanoi

Long time, no see! Neida, men internett har vært elendig overalt hvor vi har vært de to siste dagene, det er ikke topp her vi er nå heller, spesielt ikke når vi har rom i åttende og øverste etasje på hotellet. Men jeg skal da få oppdatert dere litt uansett!

Igår var vi som sagt i Halong Bay, det ble en aldeles perfekt dag! Dagen startet med tåke, noe det ofte er i Halong Bay, men vi så forhold for sol og fint vær likevel så vi var alle kjempefornøyde - spesielt etter de to regnfulle dagene vi hadde lagt bak oss. Vi ble fraktet til båten vi skulle ut med, og nok en gang ble jeg positivt overrasket (det fine med å ikke ha noen som helst forventninger på forhånd!), det var rene luksusbåten vi skulle ut med! Vi gikk fra kai og ble raskt servert lunch, masse forskjellig sjømat, så var det bare å nyte utsikten og følelsen av å være på havet igjen - gjett om det var ei som kosa seg. Det var nesten uvirkelig, så vakkert var det, sånt som jeg alltid har hatt et ønske om å få se men aldri hatt tro på at det faktisk ville skje. Etter en god halvtime kom vi fram til en slags svær flytebrygge ute på sjøen, der skulle vi få leie kajakk og så padle inn i en slags grotte. Jeg har ikke vanntett kamera med så jeg har ingen bilder fra kajakkpadlinga, men Rux tok en del bilder som jeg skal få sendt til meg. Etter quartbike-kjøringen ble dette den beste opplevelsen så langt, jeg kan ikke en gang prøve å beskrive for et vakkert sted det var. Tåken ga det hele et litt mystisk preg over seg som faktisk var perfekt, kajakken gjorde det hele enda mer spesielt. Så glad for at jeg valgte å gjøre det! Vi dro videre til en øy der vi skulle få gå inn en svær grotte, fint å ha sett det men det ble litt vel "turistaktig" med fargede lys og ønskebrønner pluss lokal guide som ikke hadde annet å fortelle oss enn hva steinene lignet på. Men det var altså fint uansett!

Vi tok på tur tilbake til fastlandet, da brukte jeg noen minutter på å minnes John. Du og jeg og havet, vet du. Det er iblant skummelt lett å tenke at han er hjemme i Norge sammen med mamma og Ane, må klipe meg selv i armen fra tid til annen for ikke å tenke at jeg kan ringe hjem og høre fra ham. Jeg prøver å holde meg unna tanker om det aller meste som ikke har med livet jeg lever akkurat nå å gjøre, men sorgen må jeg ha respekt for og derfor er det fint å kunne "sette av tid" til den, sånn at den får ta den plassen den tar uten å være i veien for tilværelsen min akkurat nå. Det er en kunst, og jeg mestrer den ikke hundre prosent ennå men jeg er veldig stolt av at jeg klarer meg så bra som jeg gjør her, alt tatt i betraktning.

Uansett, vi dro tilbake til hotellet (som hadde både trykk og varmvann i dusjen, hurra!) og gjorde oss klare for middag og så skulle vår CEO ta oss med på karaokebar. Det ble første kvelden jeg tok meg en fest, og det ble absolutt en suksess! Det var veldig koselig og vi hadde det utrolig gøy både på hotellrommet og karaokebaren. Dagen idag har selvfølgelig lidd etter mine valg fra igår, bussturen fra Halong Bay og hit til Hanoi var kjærkommen slik at jeg fikk sove litt, resten av dagen har jeg og Rux brukt på å bare gå rundt omkring og se oss om. Hun dro på museum og inn i både templer og kirker mens jeg holdt meg utenfor pga at jeg var så dårlig men også fordi jeg ikke hadde kledd meg rett for religiøse bygninger. Nå har vi fått levert skittenklær til vask (ikke mindre enn 3-4kg på hver!) og spist middag, jeg klarte ikke få i meg halvparten engang men det fins nå iallefall noe i magen nå. Nå har jeg funnet senga etter en rask dusj, klokka er bare rundt halv ti men jeg skal straks lukke øynene og krysse fingrene for at formen er helt på topp igjen imorgen. Det er meldt fint vær og vi har fremdeles mye å se her i Hanoi så det blir nok en fin dag! Håper dere har det bra hjemme, idag har jeg kjent litt på "jeg er veldig, veldig langt hjemmefra"-følelsen så vit at dere var ekstra mye savnet idag.

Xoxo

Halong Bay

Igår hadde vi en halv dag i Huë før vi skulle videre, det bøttet ned fra himmelen hele dagen men det stoppet ikke oss fra å få sett det som var verdt å se. Vi bestilte en taxi, ble enig om en pris (som vi kunne spart oss da vi endte opp med å betale det dobbelte av det som sto på taksameteret) og dro for å se fire forskjellige pegodaer. Fantastiske bygninger, men jeg føler meg litt overfylt på kultur og historie nå så det begynner å se litt likt ut, alt sammen. Uansett var det fint å få det med seg, og selv om det regnet følte vi egentlig at det bare var fint fordi det ga de forskjellige stedene et enda mer majestetisk preg over seg. Da sightseeingen var overstått snublet vi inn på en restaurant for litt etterlengtet mat og ly for regnet, vi bestilte også med oss mat til å spise på toget. Tilbake på hotellet måtte vi vasse inn innkjørselen, mange av gatene var fullstendig oversvømt og vi hadde vel ikke humøret helt hundre prosent på topp der vi sto, alt var vått og vi skulle forflytte oss hit og dit. Men vi kom oss på toget uten større problemer, jeg angret tvert på at jeg ikke hadde kjøpt snacks, men sånn blir det når Oreo-kjeksene jeg ville kjøpe hadde gått ut på dato for et halvt år siden.

Tror faktisk de aller fleste i gruppa bærer på en følelse av at vi savner Kambodsja nå som vi er i Vietnam, vi blir ikke møtt av like mange hyggelige fjes her og vi føler oss i større grad utnyttet av det faktum at vi er utlendinger. Men man kan ikke dra alle under en kam, vi har møtt mange hyggelige vietnamesere og spesielt Hoi An var en veldig koselig plass å være - en ordentlig fin opplevelse.

Natta gikk som jeg hadde forventet, lite og dårlig søvn, vi ble vekket før seks om morgenen for så å bli fraktet videre på buss i rundt tre timer. Duppet av litt på bussen også (nå kan jeg sovne nesten hvor som helst! Imponert, hva?) så jeg er ikke særlig trøtt, heldigvis. Nå har vi kommet fram til Halong Bay, frokosten er fortært og vi får snart utdelt hotellrom. Det regner takk og lov ikke idag, svært takknemlig for det siden vi skal på båttur! Gleder meg veldig til å få en time på hotellrommet først, tror vi alle føler oss særdeles ufresh akkurat nå. Stikker innom ikveld igjen såfremt det elendige hotellinternettet lar mæ få lov til det, ha en fin dag så lenge!

Bilder

Hei! Sitter i skrivende stund på restaurant og venter på lunch mens regnet pøser ned utenfor. Lovte dere gårdagens bilder så jeg gir internettet her en sjanse og prøver! Resten av dagen + natta blir tilbrakt på toget, der er det mest sannsynlig ikke internett så da får vi høres igjen imorgen.

Ps, de fiskene på ene bildet var svære, type filet for en hel familie per fisk! Haha. Litt tungvint at jeg ikke kan skrive noe under selve bildene, men de fleste bildene er altså mye av det vi så iløpet av dagen, det siste bildet "utsikten" fra balkongen vår.

Xoxo

Byer på bokstaven H

God kveld! Det går nemlig an å skrive det nå og det gjelder for både meg og dere, selv om det er rundt 6 timer tidsforskjell. Dagen idag har vært deilig stressfri, vi hadde god tid imorrest så vi slapp å stresse med både pakking og frokost, syersken kom innom med klærne Rux hadde fått laget, fix ferdig og nydelige, så var vi alle klare for noen timer buss til en ny by, Huë. Vet ikke helt om jeg skriver det rett og jeg klarer iafall ikke å uttale det rett, men det får så være. Veien hit var veldig fin, både med tanke på den faktiske veien men også alt vi fikk se underveis. Opp bratte fjell og masse utsikt, selvfølgelig skulle dette bli første dagen vi har hatt tåke så mye utsikten forsvant, veldig trist når man fikk se såpass at man forsto at det var veldig vakkert. Vi stoppet ved en utkikkspost på toppen av en høyde, der klarte jeg å terge på meg et par damer som prøvde å lure Rux til å gå inn på toalettet som de skal ha deg til å betale for, istedefor det som var gratis. Jeg tipset Rux om det gratis toalettet og da fikk jeg beskjed om å fjerne meg! Hysterisk morsomt i ettertid men de fikk et par mindre pene blikk fra meg der og da.

Vi kom til slutt fram, og etter innsjekking og en liten titt på et helt greit (mye bedre enn det forrige både med tanke på skitt og dusjforhold) hotellrom så gikk vi til lunch. Etter Hoi An's fantastiske matopplevelser ble det en liten nedtur, men magen ble full og jeg var klar for å se mer av Huë. Byen er Vietnams første oppføring på verdens kulturarv, det var altså mye historie å få med seg idag. Vi fant veien til the Citadel, helt sykt å se et så stort område innrammet av en enorm mur, skjermet fra resten av byen. Det var utrolig trist at så mye av det som kunne ha vært fantastiske palasser og templer nå bare står igjen som ruiner etter Vietnamkrigen, vi har sett mye av det på vår korte tid her i landet. Men alt var ikke borte, så vi fikk sett mye flott likevel! Vi har ikke hatt været med oss de siste dagene, vi slapp stort sett unna regnet idag men det var likevel en liten nedtur når opplevelsen av all sightseeingen ville vært dobbelt så flott om bare sola kunne kommet fram. Ikke at jeg klarer, altså, så lenge det ikke regner kattunger er jeg mer enn fornøyd!

Etter en god stund inne i " den forbudte byen" fant vi veien til det lokale markedet, men det hadde begynt å bli mørkt og vi var litt slitne og sultne så det ble bare en kjapp runde før vi fant oss en restaurant. Den var (som vanlig) anbefalt av Lonely Planet, jeg bestilte tomatsuppe og kyllingsandwich, halvveis i suppa innså jeg at jeg hadde bestilt for mye mat så siden den ikke var fenomenalt god lot jeg den stå - to ganger kom de ansatte bort og spurte om jeg ikke likte suppen og selv om jeg forklarte at jeg ikke kunne spise den opp fordi jeg måtte ha plass til resten fikk jeg faktisk ikke lov til å betale for den, de var ikke komfortable med å ta betalt for mat som ikke var spist opp.

Litt beskjemmet men veldig ydmykt imponert gikk jeg mett og god tilbake til hotellet, vi stoppet på en butikk og kjøpte med noen øl som vi koste oss med på vår lille, koselige balkong og også en tur øverst på hotelltaket der det var svømmebasseng og en fantastisk utsikt. Tok bilder med det ordentlige kameraet men jeg husker ikke wifi-passordet her så jeg har ikke fått dem inn på dropbox, jeg får vise dem en annen dag.

Nå begynte det å regne ute hører jeg, perfekt nå som jeg skal falle til ro snart. Gleder meg til å våkne uten alarm imorgen og å spise frokost uten stress, vi har halve dagen fri til å gjøre som vi vil før vi skal tilbringe altfor mange timer på tog. Glad jeg ennå ikke har lest ut den eneste boka jeg har med meg!

Jeg avsluttet dagen med å skype med både mamma, Ane og Kera, det var utrolig godt å se dem live og snakke litt "skit". Fikk også snakket med Frida, er utrolig rart å ikke snakke med dem alle hver dag som jeg stort sett er vant til, men det er også veldig fint å kjenne på hvor godt det gjør når jeg får snakket med dem. Nå skal jeg ta kveld kjenner jeg, håper alt er fint hjemme - det nærmer seg jo faktisk jul, registrerer jeg på facebook, ord kan ikke beskrive gleden jeg kjenner når jeg tenker på at jeg slipper unna jula i år. Er ikke så begeistra for jula lengre, men jeg håper at et år uten kanskje vil kurere det.

God natt! (Får legge ut flere bilder imorgen, internettet er til tider veldig ustabilt og nå har det seg en raptus igjen..)

Planlegging er halve jobben

Av og til skulle jeg ønske jeg hadde planlagt ting enda litt bedre. Etter over to uker som backpacker har jeg rukket å finne en del irritasjonsmomenter jeg så inderlig skulle ønske jeg hadde visst/tenkt gjennom før jeg dro, som for eksempel skoene og cardigan jeg reiste til Thailand i. Begge deler er alt for varme for sikkert alle landene jeg skal til, og de tar opp enormt med plass i sekken min. Jeg har ikveld slåss som pokker med ryggsekken for å få plass til alt som jeg som regel helt fint får plass til nedi der, det endte nesten i tårer - så frustrert var jeg. Men jeg fikk det til på et vis til slutt, vi får se imorgen tidlig om siste rest vil oppi. Jeg har helt ærlig kjøpt svært lite siden jeg kom hit, det har blitt en del sko pga gnagsår osv, men det som tar opp mest plass skyldes min egen stupiditet. Og det er så hinsides irriterende!! Imorgen skal jeg spørre CEO'en om hva han tror frakten vil komme seg på om jeg sender noen ting hjem, hvis det er veldig dyrt får jeg vente til vi er tilbake i Thailand, der skal det visstnok ikke koste allverden for det jeg ønsker å sende.

Topp ting jeg ønsker jeg hadde pakket før avreise: paraply i ordentlig kvalitet, tynn regnjakke, flere ziplock-poser (jeg hadde kjøpt en masse, men tok nesten ingen med?! Skal se om jeg finner nye her, da), en ordentlig magetaske istedenfor den lille jeg tok med (bare stress med den jeg har, nå ligger den nederst i sekken..), et par sandaler som ikke går mellom tærne, en liten pc istedefor iPaden, flere antibac-servietter - umulig å finne her.

Topp ting jeg ønsker jeg ikke tok med: tette nike-sko, tykk cardigan, pjuskete mageveske til bruk under klærne, den svære toalettmappa som kostet svin og som jeg i mitt smarte hode tenkte ville være kjempelur fordi da hadde jeg alt samlet på et sted... Igjen, jeg må ha ziplock-poser så jeg kan sende den greia hjem. Også en del sminke jeg kunne ha droppet, mascara for eksempel har jeg ikke rørt siden jeg kom! Jeg pakket også ned et par plagg som egentlig er litt for små akkurat nå men som jeg hadde tenkt ville passe etterhvert. Bare tull, selv om jeg passer de på slutten av turen har de likevel tatt opp verdifull plass i sekken i månedsvis.

Vel, nok om det, godt å få det ut - dagen har ellers vært super så nå har jeg de sure minene ute av systemet og kan legge meg med god samvittighet. Jeg fikk en god natts søvn igår natt! Søvn har blitt utrolig viktig for meg her, om ikke natta er god så blir aldri dagen særlig fantastisk heller, og med så mye nytt å se og oppleve er det mildt sagt ikke optimalt å gå rundt med søvnmangel. Vi hadde frokost inkludert idag så vi spiste på hotellet, helt grei frokostbuffeet - så lenge de har stekte egg klager jeg aldri. Det begynte å regne (som vi var klar over at det ville gjøre etter en sjekk av værmeldinga dagen før) så vi ventet litt på hotellet før vi begynte på veien mot skredderen for første prøving av klærne Rux hadde bestilt. Vi var innom et par-tre ganger ila. dagen og etterhvert bestemte jeg meg for (etter mye overtalelse fra Rux) å få en kimono sydd til meg. Den ble ferdig på bare noen få timer og jeg betalte 30 dollar, er så fornøyd! Nydelig farge, utforming og stoff. Butikken vi fikk klærne lagd var en familiebedrift, de var alle utrolig hjelpsomme og så hyggelige, gjett om jeg skal skrive en god anbefaling for dem på tripadvisor.

Etter lunch på Mermaid (søster-restauranten til både Cargo, der vi spiste frokost dagen før, og Morning Glory, der vi spiste lunch dagen før) som naturlig nok var vanvittig godt, dro vi tilbake til hotellet for å møte privatsjåføren som skulle ta oss til My Son, et sted med ruiner av tempelgrupper vi gjerne ville se. Det ble en del tull med organiseringen av dette grunnet miskommunikasjon + feilinformasjon (vi kan si det sånn at CEO'en vår ikke står så veldig høyt i kurs for noen av oss lengre..) men vi fikk til slutt ordnet med transport, selv om jeg tror vi betalte blodpris. Vi var heldige med været mens vi ruslet rundt og så på ruiner og skogen, regnet holdt seg unna hele tiden vi tilbrakte der. Da vi først kom dit rakk vi akkurat en opptreden med sang og dans, det var veldig gøy å få med seg!

Her i Asia er jo som tidligere nevnt trafikken helt sinnsyk, og det mest sinnsyke for min del nå som jeg har litt vant til å gå langs gatene, er faktisk fløytinga. De bruker hornet non stop, det er til å bli fullstendig gal av! Kan jo til dels forstå det siden de tilsynelatende ikke har noen regler utover lyskryss og en sjelden gang litt høflighet, og også det faktum at det fins helt enormt mange scootere/motorsykler og det derfor er vanskeligere å få flyt i trafikken med blandingen av små og store kjøretøy. Kjøreturen til og fra My Son idag var ganske lang, og jeg var helt ør i hodet da vi kom tilbake etter all den sinnsyke fløytinga.

Vi spiste middag på Morning Glory idag, jeg bestilte faktisk nøyaktig det samme som jeg hadde til lunch igår. Det var bare så hinsides godt! Etter enda litt vandring i gatene og et par runder hos syersken der jeg fikk plukket opp min nye kimono gikk vi tilbake til hotellet for å pakke, den historien kjenner dere allerede nå så da gjenstår det ikke mye annet enn å si god natt. Jeg må bare legge til at jeg er så glad for at jeg og Rux er romkamerater, hun har så mye å lære bort og vi samarbeider veldig fint, dessuten har hun et godt hjerte som jeg er veldig takknemlig for å ha fått en plass i.

Håper dere har det bra der hjemme, xoxo

Bilder fra gårdagen

Litt bilder! Sitter i skrivende stund og ser på at Rux planlegger klær med syersken, så jeg har litt tid til overs. Lar bildene snakke for seg selv, mye matbilder - bare fordi gårdagen ble fylt med gode matopplevelser. Vi innså faktisk idag at både restauranten vi spist lunch på og den vi spiste middag på eies av samme mannen - ikke rart vi var så fornøyde!

En by å forelske seg i

Jeg har endelig funnet en by man kan bli forelsket i, i Vietnam også! Hoi An er virkelig det man kan kalle autentisk, vi har tilbrakt hele dagen langs de mange små gatene og elveområdet med butikker og restauranter.

Da vi kom til hotellet etter en liten busstur fra togstasjonen var klokka rundt om seks på morgenen og vi var et par timer foran skjema. Derfor kunne vi ikke sjekke inn, det var en liten nedtur for meg som hadde sett fram til en dusj men jeg tok det med et smil, sola var ute og jeg skulle få frokost. Vi tok en raskt titt på frokostbuffeen på hotellet og fant ut at det ikke var verdt å betale for, så etter litt tannpuss og diverse sånt gikk vi for å finne noe bedre. Endte opp på Cargo Club restaurant, jeg bestilte egg & bacon og en crossaint, gjett om det var verdt pengene. Mat er virkelig høydepunkt i hverdagen når man reiser, jeg har ikke hatt slik kjærlighet for mat på årevis - det var en av de tingene jeg virkelig ønsket skulle skje på denne turen så tommel opp for det! Etter frokost var jeg plutselig mye mer medgjørlig og kunne snakkes til igjen, så da kjøpte jeg og Rux en billett til å se fem hovedattraksjoner i byen, som vi trodde holdt til alt som var å se i sentrum - det stemte ikke helt så imorgen skal vi prøve å få sett det vi gikk glipp av idag, imorgen. Men vi fikk iallefall sett en del historiske bygninger og mye vakre, gamle møbler, i et av husene (der medlemmer av samme slekt har bodd i så langt syv generasjoner) ble jeg også fortalt at jeg er en ape ifølge kinesisk astronomi (?), intelligent og rampete (!!! Pøh) før vi såklart ble tilbydd å kjøpe souvenir med dyret vårt på... Uansett, neste stopp ble en butikk som lå rett ved siden av restauranten vi spiste frokost på, der kunne man kjøpe mye forskjellig som funksjonshemmede kunstnere/håndverkere har laget. Utrolig mye fint! Jeg ble forelsket i en sølvring men den passet meg ikke helt, det var visst ikke noe problem for da kunne de lage en ny en til meg. Jeg fikk komme bak i verkstedet og se alle som satt å laget ting, vi tok ringstørrelsen også fikk jeg beskjed om å komme tilbake på ettermiddagen. Den er helt perfekt! Også føles det ekstra godt å ha kjøpt noe som både er spesielt i seg selv, men også at det går til en god sak da en del av profitten går til de funksjonshemmede.

Rux brukte så litt tid hos en syerske, det er veldig billig å få custom made klær her men siden jeg ikke aner hva jeg har lyst på og dessuten befinner meg noen kilo over komfortvekta så står jeg over denne gangen. Så gikk vi tilbake til hotellet for en dusj, vi har det største hotellbadet hittil på turen, til og med første gangen vi har hatt dusjforheng men det kunne de spart seg for, for det var et helt latterlig dårlig trykk på vannet og null varmvann. Men vi ble da rene på et vis! Vi tuslet oss innover byen igjen og etter litt vandring i gatene, en kikk på den japanske broen og enda litt mer shopping (på Rux altså, jeg kjøpte bare to billige armbånd og ringen idag) gikk vi for å spise lunch, takket være Lonely planet endte vi faktisk tvers over gata for der vi spiste frokost. Det er veldig sentralt her, til kontrast for de forrige byene vi har vært i- veldig deilig! Men altså, lunchen... Jeg sier det igjen, atter en gang: maten var fantastisk også her. Jeg bestilte en baguett med biff og en vaffel med kanel, krem og is til dessert - det var helt usannsynlig godt. Ekstra kult med denne restauranten var at all matlagingen foregikk i senter av rommet, vi kunne altså observere mens de laget mat. Det er veldig populært med matlagingskurs på mange av restaurantene her, vi har tilbud om å bli med på det imorgen men det frister ikke hos verken meg eller Rux så vi finner på noe annet, det at vi fikk en smakebit av det idag var egentlig nok for oss. Gjett hvor vi skal spise middag imorgen også!

Det begynte etterhvert å regne og vi fant fram til en bar vi kunne hvile føttene og søke ly for regnet i, kjøpte hver vår øl og prøvde også vannpipe, det har jeg aldri prøvd før. Eplesmak, veldig interessant smak men sykt kvalmende etterhvert. Senere begynte vi å gå tilbake til hotellet, litt fordi vi følte oss ferdige for dagen men også fordi vi kanskje kunne møte med de andre. Vi møtte faktisk alle på veien, vandret en stund sammen med dem nede ved elva (som var utrolig vakkert på kveldstid!) før jeg og Rux gikk vår egen vei. Vi snublet innom en bar/restaurant, igjen for å søke ly for regnet som enda en gang pøste ned men også fordi jeg ville spise en lett kvelds siden lunchen både ble sen og stor. Etter mat og en øl gikk vi tilbake til hotellet og nå er jeg stragens klar for å lukke øynene.

Jeg drømte forresten noe helt forferdelig inatt, jeg kasta Kera ut fra et hustak fordi det sto mellom å kaste henne og at Ane ble drept... Våknet med den verste følelsen i kroppen, jeg hater hjernen min iblant! Kommer til å ta et par dager å riste det der av meg. Håper dere har det bra, god natt!

Æsj, internettet på dette hotellet er fullstendig rævva, jeg poster bilder fra idag så fort jeg kommer meg til bedre wifi imorgen.

Forhåndsskrevet

Hei! I skrivende stund ligger jeg i køya på nattoget som går til Hoi An, klokka er rundt halv ti på kvelden og jeg er faktisk kjempetrøtt. Vi er ikke framme før rundt halv ni imorgen tidlig så jeg håper på en god natts søvn. Hele dagen idag har jeg og Rux tilbrakt på elle ved stranda, en virkelig deilig dag! Vi sov litt lengre enn normalt og spiste godt med frokost i øverste etasje på hotellet (for en utsikt! Legger ved bilde) før vi vandret bed til stranda og det samme område som vi hadde vært dagen før. God mat, billig øl og billige solsenger + sol til utpå ettermiddagen, det var perfekt for oss. Jeg spiste en hel tallerken med verdens beste pommes frites, de var så gode at jeg faktisk er oppriktig lei meg for at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å smake lignende igjen, haha!

Det skyet til og blåste opp rundt lunchtider så da fikk vi muligheten til å gå litt lengre bort på stranda til restauranten der de brygger sin egen øl (drømmesituasjon!!) og teste ut det. Det var ikke tuborg, men det var virkelig godt og jeg er glad for at jeg fikk smakt det! Et par øl, en god samtale + en vegetarpizza senere hadde været roet seg så vi gikk tilbake til stolene våre og slappet av i siste glimtet av ettermiddagssola. Så tuslet vi tilbake til hotellet og fikk heldigvis tatt en dusj på toalettet i lobbyen, vi måtte sjekke ut av hotellet på morningen men vi skulle egentlig gjøre det sånn at to av hotellrommene skulle betales for å holdes lengre sånn at alle kunne få dusjet, men det ble litt surr så vi endte opp med lobbytoalettet. Jeg var bare veldig takknemlig for å få skylt sanda av meg så jeg slapp å måtte gå rundt sånn resten av dagen + natta.

Vi hadde fremdeles en del tid å slå ihjel etter dusj så da fant vi et sted som solgte iskrem og slappet av der en stund (mye avslapping de siste to dagene, så utrolig deilig) før vi alle hoppet på en buss, dro til togstasjonen og steg ombord. Jeg har spist litt snacks og lest i den eneste boka jeg har med meg, den heter "en mann ved navn Ove" og selv om jeg bare er halvveis må jeg få anbefale den til dere. Jeg fikk den hos Kjerstin og hun omtalte den som morsom, og det har hun helt rett i! Jeg er egentlig veldig glad jeg tok den med fordi den er så sinnsykt kontrast til livet jeg har rundt meg nå, den handler om en gretten, gammel gubbe og hans livshistorie fortalt på en veldig annerledes og underholdene måte. Jeg ler som regel aldri høyt mens jeg leser bøker men denne er virkelig my cup of tea, full av sarkasme og ironi.

Nha Trang ble en veldig avslappende opplevelse, og også litt merkelig; både i Kambodsja og i byene i Vietnam før denne har vi sett enormt mange bygninger med sterkt fransk preg, vel, i Nha Trang var det nesten som å komme til Russland. Det kryr av russere her, og enkelte steder var det faktisk bedre skiltet på russisk enn på vietnamesisk. Det er altså veldig populært for russere å dra dit, den lokale guiden vi hadde med til gjørmebad-spaet igår fortalte at det går mye direktefly fra Russland til Nha Trang og at det er en del av årsaken.

Nå planlegger jeg å sovne innen kun kort tid, sove hele natten gjennom og forhåpentligvis våkne uthvilt og klar for en ny dag og ny by imorgen. Gleder meg allerede til frokost!

Poster dette morgenen etter, dagens update kommer ikveld!

Les mer i arkivet » Februar 2015 » Januar 2015 » Desember 2014
Ragni Boberg

Ragni Boberg

22, Øksnes

Bærer det beskjedne navnet Ragni til uante høyder, kalles også unge, lovende Boberg. Skal du ha skryt får du gjørra det sjæl! Barteminister og ellers ei grei kruttkjerring. Neida, jeg er bare nordlending og trønder på èn og samme tid, ikke noe å være redd for. De neste fem månedene er jeg ute og smaker på verden, så da blir det riktig så kulinarisk her inne.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits